”SABONA” - Om hvordan Sander skole fikk påvirke den store verden

Hva har tre søstre fra Mo i Gardvik, en barneskole i Sør-Odal, en afrikansk Zuluhilsen, fredsprofessor Johan Galtung og en utvandret bergenser til felles? Jo – de vil vise verden at veien til fredelig sameksistens går gjennom konflikthåndtering med fredlige midler, og ikke minst - at dette kan læres allerede på barneskolen! Slikt blir det bok av!

Forfatterne av Sabonaboka og gruppa som utvikler Sabonakonseptene: fra venstre Lars Thyholdt, Vigdis F. Thyholdt, Åse Marie Faldalen og Synøve Faldalen

 

 

 

 

”Sabona” – jeg ser deg”.

Elevene på Sander skole i Sør-Odal vet godt hva dette ordet betyr. For slik hilser man hverandre på Zulu-vis. Betydningen av uttrykket går langt dypere enn vårt eget ”god dag” eller ”hei”. ”Sabona - Jeg ser deg”, betyr at man ser den andres behov, rettigheter, likeverd og eksistensberettigelse.

”Sabona” er navnet på det prosjektet som startet på Sander skole for seks år siden, og som bygger på verdens første fredsprofessor, Johan Galtung’s FN manual for konfliktarbeidere verden over, ”Conflict transformation by peaceful means”.

 

Søstrene fra Mo i Nord-Odal

Synøve Faldalen, datter av klokkeren i Mo kirke, kom i kontakt med Galtung tidlig på 90-tallet, da professoren, som bor i utlandet, gjestet arbeidsplassen hennes, Den Sosialpedagogiske Høyskolen i Stavanger. Synøve ble raskt en nær tilrettelegger for Galtungs forelesninger i Norge. Ved en av disse forelesningene var søster Vigdis og hennes ektemann Lars Thyholdt til stede. De ble begge begeistret for professorens erfaringer fra konflikthåndtering og mekling, og hans metodiske verktøy. Tanken om å tilrettelegge dette verktøyet, som i en årrekke var blitt utprøvd på den storpolitiske arena, slik at barn kunne lære å bruke det, ble diskutert. Hva om barn her kunne få et verktøy de kunne bruke til å løse større og mindre konflikter, og en kompetanse på konflikthåndtering de kunne vokse opp med og bruke som ungdom og voksen? Thyholdts arbeidsplass Sander skole i Sør-Odal var et aktuelt sted å begynne.

Kontakt ble opprettet mellom rektor Knut Torkildsen på skolen og fredsprofessor Galtung. Et prosjekt begynte å ta form. Lærer Thyholdt, sammen med søstrene Faldalen, som nå også inkluderte storesøster Åse Marie, skulle produsere materiale til utprøving. Lærerne skulle bidra med tilbakemeldinger og erfaringer.

 

 

Rektor Knut Torkildsen, Sander skole (til venstre) og professor Johan Galtung. Bildet er tatt i 2005 utenfor lavvoen på skolen ved prosjektets begynnelse.

Pionerskolen på Sander

Det gikk ikke lang tid før skolen kunne rapportere om elever som følte seg sett, hørt og verdsatt i merkbart sterkere grad enn før. Om lærere som ”senket skuldrene” i møte med konflikter, og om ”Ryddematta” som både elever og deres foresatte nå snakket om ved middagsbordet hjemme. Matta er til ”å gå på” og henger i alle klasserom. Den ble fort en slager. En ”vandring” på matta hjelper å se klarere hvilken vei en skal gå og hvilke valg en må ta for å bidra til den løsningen som er akseptabel for alle parter.

 

Fra skolegården til storpolitisk arena

Takket være skolens kontakt med Johan Galtung, som selv har gjestet kommunen flere ganger, har prosjektet på Sander blitt formidlet i alle verdensdeler. Galtung passer alltid på å fortelle historier fra skolen når han reiser. Eksempler fra konflikter på skolen, og hvordan de er blitt løst ved hjelp av Sabonaverktøyet står på programmet når professoren inviterer til kurs og konferanser. Alt fra interesserte fredsarbeidere til politikere og regjeringsmedlemmer i urolige områder på kloden får bl.a. høre om den store gutten som ødela snømannen til elevene i første klasse fordi han ikke fikk være med å bygge den. Senere fikk han slippe til, og sammen med de små laget han en fantastisk snøskulptur. Galtung forteller så om alle ”de store guttene” i storpolitikken som ødelegger fredsinitiativ fordi de ikke får være med i de politiske prosessene. Nøkkelen til løsning ligger i å ”se” og ”høre” alles behov først, og så vurdere om de har en rettmessig plass ved bordet der beslutningene tas. I starten av Sabonaprosjektet ble Galtungs erfaringer ensidig omskrevet til et forståelig språk i skolegården for å gi barna et verktøy. Nå blir historier fra skolegården på Sander gjenstand for oppmerksomhet blant konfliktarbeidere i utlandet, fordi de i all sin enkelhet speiler essensen i Galtungs lære og er med på å forsterke forståelsen av budskapet. Interessen fra - og kontakten med omverdenen har allerede resultert i besøk av den Sør-Koreanske ambassadøren til Norge, et filmteam fra Australia , universiteter, høgskoler og andre barneskoler i Norge som vil lære om Sabona.

 

Comenius

I 2009 startet Sander et Comeniusprosjekt sammen med en ungdomsskole i Alicante, Spania og en gutteskole i Dublin, Irland. Et av målene i dette prosjektet har vært implementering av Sabonaprogrammet i deltakerskolene. Sander har stått ansvarlig for det faglige innholdet. Prosjektet avsluttes i mai i år med en internasjonal samling her i Odalen. I løpet av de to årene prosjektet har løpt har lærere fra Sander fått prøvd seg som Sabonalærere. De har lært mye om ulike skolesystem, konfliktkulturer og ikke minst utfordringene ved å kommunisere på engelsk.

 

Boka om Sabona

Like før jul i fjor kom så boka om ”Sabona” og pionerarbeidet ved Sander skole. I februar i år kunne lærerne fra skolen ta med seg den engelske utgaven til sine comeniuskollegaer, og en tysk oversettelse er også på trappene. Boka vil bli oversatt til enda flere språk etter hvert. Det er fredsforskningens far og ”Sabona”- inspirator, Johan Galtung overbevist om.  Boka handler ikke bare om konflikthåndtering i skolen, men også om nære relasjoner i familier og parforhold og om konflikthygiene på arbeidsplassen. Overalt hvor konflikter finnes kan Sabonaverktøyet benyttes fastholder forfatterne, søstrene Faldalen og Thyholdt. Galtung selv har bidratt med forord til boka.