3. Samfunnsutvikling

Befolkningsvekst

Sør-Odal kommune har de siste årene hatt en svak positiv befolkningsvekst og positiv netto innflytting. Folketallet gikk frem med 28 personer i 2019, og var på 7.905 ved utgangen av året. Ifølge prognoser for vekst i befolkningen, vil Sør-Odal ha om lag 9.000 innbyggere i 2040. Veksten vil være størst i aldersgruppene over 65 år.

Boligtilbudet er viktig for tilflytting. På dette området har kommunen en viktig tilretteleggerrolle. For å møte den forventede veksten vil det være behov for å bygge anslagsvis 30 nye boenheter hvert år. Det er gjennom kommuneplanens arealdel 2013-2024 avsatt områder for boligbebyggelse på Skarnes og i grendene, samt områder for spredt boligbebyggelse. Veksten er markedsregulert, og etterspørselen er i størst på Skarnes.

Sentrums- og grendeutvikling

Attraktive steder trekker ofte til seg nye innbyggere, den beste arbeidskraften, samt små og store bedrifter. Videreutviklingen av Skarnes sentrum som et levende og velfungerende kommunesenter har vært et viktig punkt også i 2019, og kommunen jobber kontinuerlig med utvikling innenfor smale økonomiske rammer. I Skarnes sentrum er det blant annet opparbeidet en lekeplass med gratis trådløst bredbånd, og det er gjort flere tiltak i forbindelse med strandpromenaden.

Sør-Odal kommune ønsker levende grender med vekst, og det ligger et potensial i å videreutvikle bomiljøene i grendene. Fra og med skoleåret 2019/2020 ble alle grendeskolene i Sør-Odal lagt ned, og kommunen har arbeidet med etterbruken av disse i tråd med vedtatt plan for etterbruk av grendeskoler. I løpet av 2019 er det også blitt vedtatt en støtteordning for samfunnshusene i tilknytning til grendeskolene, samt en tilskuddsmodell til de øvrige samfunnshusene. Fra og med 2023 vil det være en ny samfunnshusstøttemodell som skal inkludere alle samfunnshusene. I arbeidet med dette vil både samfunnshusstyrer og Sør-Odal grenderåd være involvert.

Sør-Odal kommune har samarbeidet med Sør-Odal grenderåd siden 2013, og i 2017 ble dette videreutviklet til også å inkludere en tilskuddsmodell som skal stimulere til lokale initiativ, frivillig innsats og bredt samarbeid. Dette skal føre til at verdiskapende grendetiltak realiseres, og at man bidrar til økt trivsel utvikling og tilflytting til Sør-Odal. Sør-Odal grenderåd ble i 2019 tildelt på 600.000 kroner til drift av grendeutvalgene og tiltak i grendene, og det er Sør-Odal grenderåd selv som er ansvarlig for tildeling av prosjekttilskudd. En lang rekke verdiskapende tiltak i grendene er blitt realisert som følge av tilskuddsmodellen.

Næringslivsvekst

Vekst i innbyggertallet gir ikke alltid økonomisk vekst i et samfunn. Vekst i innbyggertallet bør derfor ses i sammenheng med arbeidsplasser til kommunens befolkning. Kommuner som har vekst i antall arbeidsplasser har dessuten ofte innbyggervekst.

Veksten i antall arbeidsplasser i Sør-Odal kommune har siden 2012 vært inne i en positiv trend. I 2019 økte antallet arbeidsplasser i kommunen med 28, til tross for at året også inneholdt flytting av enkeltbedrifter og utfordrende ordretilgang i enkelte markeder. Kongsvingerregionen hadde samme år en samlet nedgang på 183 arbeidsplasser. Det er fortsatt behov for å tilrettelegge for nye arbeidsplasser både i Sør-Odal kommune og i regionen, og i løpet av 2019 ble det blant annet igangsatt reguleringsarbeid på næringsområdene Slomarka og Hernesmoen. En av årsakene til dette er at samtlige klargjorte tomter på Hernesmoen ble solgt eller reservert til interessenter i løpet av året. Nye næringsområder vil bli vurdert når ny korridor for E16 er valgt.

I 2019 ble det også bestemt at Lesja Bulldozerlag fikk oppdraget med å opparbeide næringstomter på Tronbøl nær Skarnes sentrum. Dette har vært et sterkt ønske fra både næringsliv og kommunestyret, og kommunen tror innflyttingsklare tomter vil bidra til å gjøre Sør-Odal enda mer attraktiv for nyetableringer i framtiden.

Sør-Odal kommune jobber regionalt gjennom Byregionprosjektet og lokalt gjennom Odal Næringshage med å tilrettelegge for vekst i næringslivet. Det ble i 2016 utarbeidet en ny næringsstrategi for regionen, og kommunen vedtok i 2018 en egen næringsplan som tar utgangspunkt i de regionale strategiene. For å nå målet om vekst i antall arbeidsplasser, fokuseres innsatsen spesielt der regionen har særlige fortrinn: bioøkonomi, logistikk, bygg- og anleggsvirksomhet og industri.

• Her kan du laste ned både den regionale næringsstrategien og Sør-Odals næringsplan.

Kommunen har et eget kommunalt næringsfond, der det årlig lyses ut midler til lokale bedrifter – nystartede eller etablert.

• Mer informasjon om kommunalt næringsfond finner du her.

Sør-Odal kommune er også deleier av datasenterselskapet Nordavind.

Nyttige lenker knyttet til næringsutvikling i Sør-Odal kommune:

• Kongsvingerregionen
• Klosser Innovasjon
• Odal Næringshage
• Nordavind

Bredbåndsutbygging i Sør-Odal

I kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030 heter det at «alle husstander i kommunen skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd». Dette forplikter, selv om kommunen i dag har flere områder med dårlig bredbånds- og mobildekning. Disse tjenestene er sårbare fordi de tilbys av markedsaktører.

I 2019 avsatte blant annet kommunestyret betydelige midler til å realisere målet i kommuneplanen om full bredbåndsdekning. En konkurranse vedrørende resten av kommunen ble lagt ut på anbud i slutten av 2019. Parallelt med dette ble det i 2019 arbeidet med anbudskonkurransene for Oppstad, Åkroken og Odals verk.

Bredbåndsutbygging er ingen lovpålagt oppgave for kommunen, men kommunestyret har vært tydelig på at dette er noe man ønsker at kommunen skal jobbe aktivt med.  

Infrastruktur og kollektivtilbud

Sør-Odal har god forbindelse med omverden. E16 går fra Kløfta til Sør-Odal og Kongsvinger med forbindelse til svenskegrensen. Fylkesvei 24 går nordover fra Sør-Odal til Hamar. Det er kort vei til Gardermoen og det går tog hver time til Oslo.

I 2019 ble det klart at Nye Veier overtar E16-prosjektet for å sikre en raskere utbygging.

• Innbyggere kan følge utviklingen av E16-prosjektet på www.e16portalen.no

Kommunen arbeider kontinuerlig inn mot Innlandet trafikk for å bedre kollektivtransporttilbudet mellom Skarnes og grendene, da dette er et tema som opptar mange av innbyggerne utenfor kommunesenteret. Dette inkluderer også skoleskyss. Det samme gjelder styrkingen av tilbudet mellom Kongsvinger og Gardermoen. Et bedret kollektivtilbud kan bidra til at kommunens innbyggere i større grad kan ta del i arbeidsmarkedet i Ullensaker/Gardermoen/Oslo.

Norges grønne hjerte

Kongsvingerregionen har et mål om å være Norges grønne hjerte. Grønn vekst skal gi økt verdiskapning og bidra til en bærekraftig nasjonal vekst. Sentralt i en bærekraftig utvikling er bl.a. reduserte utslipp av klimagasser og riktig energi- og ressursbruk. Dette vil også være viktig for å utvikle og videreføre en konkurransedyktig vekst for nye og eksisterende virksomheter i regionen. Det er et mål at regionen skal bli klimanøytral, dvs. at den ikke skal bidra til den globale oppvarmingen.

Det ble i 2018 utarbeidet og vedtatt en miljø- og klimastrategi for Kongsvingerregionen, som kan leses her! For å nå de mål som er satt for henholdsvis kommuneorganisasjonene i regionen og for de totale direkte utslippene fra sivilsamfunn og næringsliv i hver kommune ble det satt opp noen overordnede strategier.

De overordnede strategiene er:

1. Kongsvingerregionen skal bidra til miljøvennlig infrastruktur, transport og logistikk på vegne av Norge og Europa.
2. Kongsvingerregionen skal bidra til grønn vekst i næringslivet gjennom bruk av høyskolestiftelsen og økt kompetanse, og verdiskapning basert på økt bruk av lokale ressurser.
3. Kongsvingerregionen skal bidra til å ha en by- og tettstedsutvikling som er inkluderende, trygg, robust og bærekraftig.
4. Kongsvingerregionen skal være et trygt sted i forhold til klimaendringer.

Sør-Odal kommune forplikter seg med vedtaket å bidra til å nå de regionale strategiene.

Kommunen har en målsetting om å øke bruken av tre i kommunale bygg. Glommasvingen skole skal for eksempel bygges i heltre.

Sør-Odal kommune arbeider også opp mot FNs bærekraftsmål:

Frivillighet

Sør-Odal har en stor og aktiv frivillig sektor. Kommunen har vedtatt en egen frivilligstrategi med en kon­kret handlingsplan. Sammenliknet med andre kommuner i Innlandet er en definert frivilligstrategi ganske unikt for oss.

Hensikten med strategien er å legge til rette for at det skal være enkelt å gjøre frivillig inn­sats i Sør-Odal. Det ble i 2017 nedsatt et eget frivilligråd. Frivilligrådet er et rådgivende utvalg for de kommu­nale myndigheter, og har blant annet som hensikt å være et forum for samarbeid og koordinering mel­lom kommunen og de frivillige organisasjonene.

I 2019 har frivilligrådet arrangert gjestebud på SIAP. Dette var et fellesarrangement av alle frivillige i bygda. Målet var å synliggjøre frivillige lag og foreninger i Sør-Odal både til innbyggerne og lagene/foreningene seg i mellom.

Sør-Odal kommune er med i KS sitt nettverk for aktiv fritid for barn og unge, hvor vi er blitt introdusert for ALLEMED. ALLEMED er en nasjonal dugnad mot utenforskap og fattigdom blant barn og unge.

Odal orienteringslag og kommunen samarbeider om Stolpejakt. Stolpejakt går ut på å finne stolper sentralt plassert i kommunen. Stolpebesøk kan registreres på papir, nettsiden eller via app. Stolpejakten forflytter seg rundt til ulike deler av kommunen, og mange av stolpene er tilrettelagt for rullestol/rullator og barnevogn.

I forbindelse med Aktivitetsskolen i Sør-Odal er det utviklet samarbeidskontrakter mellom kommunen og lagene/foreninger tilknyttet aktivitetsskolen. Dette er en oppfølging av frivilligstrategien, og oppfattes som en positiv regulering av samarbeidet med tanke på definerte arbeidsoppgaver, ansvar og tidsperspektiv.

Videre har kommunen en aktiv frivilligsentral med populære aktiviteter som, handletralla på SOAS, «Syng med oss» på Skogtun, stoltrim og strikkekafè. Viktige tiltak for å motvirke ensomhet og utenforskap, aktiviteter hovedsaklig rettet mot eldre innbyggere. Tilknyttet frivilligsentralen er det også mange frivillige enkeltpersoner som bidrar med hjelpeoppdrag som skyss og praktiske hverdagsaktiviteter.