Informasjon om tilfluktsrom i Sør-Odal

Formål med tilfluktsrom og nasjonal kapasitet

Tilfluktsrom ble i sin tid plassert i de områder der en regnet med at behovet var størst. Generelt kan det sies at de fleste tilfluktsrom vil redusere skadevirkningene fra konvensjonelle våpen, dvs. skader som følge av trykkbølger og splintvirkninger.

Norge har i dag i underkant av 20 000 tilfluktsrom med plass til om lag 2 500 000 personer: 600 offentlige tilfluktsrom med ca. 300 000 plasser og 19 200 private tilfluktsrom med ca. 2 200 000 plasser.

Les mer om tilfluktsrom på nettsiden til Sivilforsvaret

Offentlige tilfluktsrom

Offentlig tilfluktsrom er tilfluktsrom som bygges av kommunen for å kunne gi vern for allmennheten, ved at de menneskene som måtte være i nærområdet, kan søke vern i en beredskapssituasjon. Dette prioriteres i konsentrerte boligområder hvor tilfluktsromdekningen ellers ikke er tilfredsstillende.

Justisdepartementet fastsetter hvilke kommuner det skal være plikt til å bygge tilfluktsrom i. Justisdepartementet besluttet i 1998 å iverksette midlertidig stans i plikten til å bygge tilfluktsrom som fremdeles er gjeldende.

I Sør-Odal finnes det ingen offentlige tilfluktsrom.

Du kan lese mer om tilfluktsrom i forskrift for tilfluktsrom 

Se kart over offentlige tilfluktsrom

Private tilfluktsrom

Private tilfluktsrom er bygd og dimensjonert for å kunne gi vern for de menneskene som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er. De er i privat eie. Eieren har ansvaret for vedlikehold.

Private tilfluktsrom er som regel plassert på skoler, barnehager, sykehjem, i industrien og i borettslag. Det er ikke krav til merking på utsiden av disse rommene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret uttaler at kommunene kun kan offentliggjøre sine egne private tilfluktsrom med stedsangivelse, etter at kommunen har utført en risikovurdering. Private tilfluktsrom er del av beskyttelseskonseptet i krig, og offentliggjøring vil kunne medføre skade for nasjonale sikkerhetsinteresser jamfør offentleglova paragraf 21, uttaler blant annet Sivilforsvaret til Glåmdalen. Sør-Odal kommune har derfor ikke anledning til å dele oversikten over alle private tilfluktsrom i Sør-Odal.

Bruk av tilfluktsrom i dag

• Både private og offentlige tilfluktsrom kan benyttes til ulike oppgaver i fredstid så lenge denne aktiviteten ikke foringer tilfluktsrommet.
• Eksempler på slik fredstidbruk er lager, garderobe, treningsrom og garasjer.
• Rommet skal kunne klargjøres til bruk innen fastsatt tid som for tiden er 72 timer.

Bygging av tilfluktsrom i dag

• I all hovedsak bygges det ikke nye tilfluktsrom i dag. I den grad det bygges, bygges det som erstatning for tilfluktsrom som rives.
• Man har heller ikke plikt til å bygge nye tilfluktsrom i et nytt bygg. På nye bygg over 1.000 kvadratmeter må man søke om dispensasjon for å slippe.

Varslingsanlegg

Sivilforsvaret har ansvaret for landets varslingsanlegg og tilfluktsrom.

Tilfluktsrom (sivilforsvaret.no)

Varsling av befolkninga (sivilforsvaret.no)

Vær beredt

De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen, til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Sjansen er kanskje ikke så stor, men det kan skje. Da bør du være forberedt. Med et lite reserverlager av det du er mest avhengig av - vann, mat, medisiner og varmekilder - er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager.

Vurder risiko og sårbarhet i ditt hjem

Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det. Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra. Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.

Slik kan du dekke grunnleggende behov i tre døgn

De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål. Har du det mest nødvendige på plass slik at du og din familie kan klare dere selv i minst tre dager, er dere rustet for å komme dere gjennom de fleste kriser. Om krisen blir langvarig har dere med disse forberedelsene kjøpt dere tid og rom til å planlegge videre. Samtidig bidrar dere også til at de som trenger det mest kan få hjelp først.

Tenk gjennom ulike scenario

På DSBs nettsider kan du gå gjennom fire ulike scenario. Her kan du også ta enkle tester som viser om du er forberedt. DSB står for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Som egenberedskap bør du ha nok mat i boligen til å mette alle i husstanden i minst tre døgn. I tillegg anbefaler vi å lagre 9 liter vann per person.

Myndighetene oppfordrer flest mulig til å sette seg inn i hva egenberedskap innebærer. Hensikten er å sette befolkningen i stand til å klare seg selv i minst 72 timer i en krisesituasjon.

Tenk igjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme, og forbered deg best mulig. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv noen dager.

Vi er alle en del av Norges beredskap.

Lag ditt eget beredskapslager

Myndighetene oppfordrer alle til å ha et beredskapslager hjemme. Her bør du oppbevare produkter som kan dekke dine grunnleggende behov i tre dager i tilfelle det oppstår en krise.

Forslag til beredskapslager:

• 9 liter vann per person
• To pakker knekkebrød per person
• En pakke havregryn per person
• Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
• Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
• Noen poser tørket frukt eller nøtter
• Kjeks og sjokolade
• Medisiner du er avhengig av
• Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
• Grill eller kokeapparat som går på gass
• Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
• Fyrstikker eller lighter
• Varme klær, pledd og sovepose
• Førstehjelpspakke
• Batteridrevet DAB-radio
• Batterier, batteribank og mobillader til bilen
• Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
• Tørke-/toalettpapir
• Litt kontanter
• Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
• Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

På nettsiden www.sikkerhverdag.no kan du lese mer om hva du kan gjøre hjemme hos deg for å være forberedt i en krisesituasjon.