Bøndernes hus Skarnes
Bøndernes hus på Skarnes var en viktig møteplass i Sør-Odal før det brant ned i 1969. Huset har gjennom tidene vært brukt til alt fra sosiale sammenkomster til kulturelle arrangementer og danseskoler.
Av: Bernt Olav Neskvern
Christian Rørholt og Karl Mangset tok initiativ til å drøfte etablering av en bondesammenslutning og reisningen av et Bøndernes Hus på Skarnes i mars 1920. Denne type forsamlingslokaler med utspring fra bondenæringen lå i tiden. Det var et staselig bygg som kunne tas i bruk i mars 1923. Byggmester var Nils Tørbakken. Berner og Berner i Oslo hadde vært arkitekter. Bygget kostet kr. 150.000 å reise (tilsvarende ca. 5 millioner i 2024 tall).
Bøndernes Hus, Skarnes, Foto: Emma Hanssen, Skarnes
Forarbeider
Det var etter årsmøtet til Vinger og Odalens krets av Norsk landmandsforbund på Skarnes 21. mars 1920 det ble, etter initiativ av kaptein Rørholt og Karl Mangset, tatt opp til drøfting dannelse av en bondesammenslutning som skulle være felles for hele bygda og oppføring av et Bøndernes Hus på Skarnes. Sør-Odal hadde vært uten noen landmandsorganisasjon (bondelag), inntil Sander og omegn landmandsorganisasjon nylig hadde blitt stiftet. Nå var tankene å lage en landmandsorganisasjon for hele Sør-Odal og som kunne være leddet over eventuelle andre landbruksorganisasjoner som var, og som ville bli stiftet i Sør-Odal. Møtet besluttet å sette ned et arbeidsutvalg på 12 medlemmer som foruten planlegging av organisasjonsarbeidet også fikk i oppgave å samle andeler til eget hus. De så for seg en andelskapital på 100.000, fremskaffet via salg av 50 andeler à 2.000.
Salget av andeler gikk bra. Avisa Hedmarkens Amtstidende kunne melde 3. mai 1920 at allerede kr. 70.000 var samlet inn. Det meldte seg i alt 150 andelshavere.
Det med etablering av Bøndernes Hus og ellers egne lokaler for lag og foreninger lå i tiden. På samme tidspunkt ble det vurdert bygging av Bøndernes Hus på Oppstad, Sander, Eidskog, Grue, Hof og Kongsvinger. På samme måte som arbeiderbevegelsen hadde reist Folkets Hus rundt omkring på bygda. Det var også misjons-lokaler, bedehus og avholdslokaler. Det virket som alle organisasjoner skulle ha sitt eget lokale på første halvdel av 1900-tallet. Selv i Moskva hadde de Bøndernes Hus. Men i Kongsvinger var det mange som mente at det var viktigere å bygge meieri enn Bøndernes Hus.
Byggekomiteen bestod av: kaptein Henrik Christian Rørholt (leder) (1883-1954), Karl Mangset (1866-1944), Thomas Erichsen (1885-1958), Karl Bredesen (1867-1924), Einar Moss (1885-1965), Christian Sem Oustad (1881-1957) og Axel Grundseth (1874-1948). Revisorer for byggeregnskapet: Olaf C. Hauge (1876-1958) og Jens Houth (1866-1954).
Hans Christian Borchgrevink Rørholt
Hans Christian Borchgrevink Rørholt (født 11. januar 1883 i Hamar, død 4. desember 1954) var kaptein og skogeier i Sør-Odal. Han bodde på Disenå og var disponent og medeier i AS Odalens Torvstrøfabrikk, medinnehaver av Disenaaen Landhandleri og AS Ole Moss' Bruk.
Familie
Christian Rørholt var sønn av overlærer Arnold Andersen Rørholt (1842–1915) og Anna Marie Laurentze Borchgrevink (1854–1919). Han ble student i 1900, offiser (premierløytnant) i 1904 og tok eksamen på militær høyskole i 1907. Fra 1907 til 1909 var han detaljør i Norges geografiske oppmåling. Ved siden av sin militære karriere studerte han og ble cand.philos. i 1911, samme år som han giftet seg med Astrid Maarud Moss, datter av skogeier Ole Moss og Andrea Maarud, og bosatte seg i Sør-Odal hvor han ble gårdbruker og skogeier. I 1916 fikk han avskjed som offiser, han var da blitt kaptein og kompanisjef. Men da Norge ble okkupert i 1940, måtte han igjen i uniform: Som adjutant hos kaptein Larsen var han med og organiserte forsvaret Skarnes-Kongsvinger og deltok i felttoget Solør-Odalen og videre opp gjennom Østerdalen til Tynset.
Politiske verv
Det ble Bondepartiet som fikk nyte godt av Christian Rørholts samfunnsengasjement. Fra 1916 til 1934 var han med i formannskapet i Sør-Odal og av en rekke kommunale utvalg. I perioden 1925 til 1927 var han første varamann til Stortinget for partiet og han møtte for Johan Mellbye 29. januar -11. februar, 12. - 18. juni og 18. - 24. juni 1926. Han var medlem av Bondepartiets fylkesstyre i Hedmark fra 1921 til 1946, tre år var han også formann.
Andre verv
Fra 1924 var han formann i Vinger og Odal Skogeierforening og i styret for Hedmark Skogselskap. I perioden 1925 til 1927 var han viseordfører i Norges Skogeierforbunds representantskap og fra 1927 til 1929 ordfører der. Fra 1931 til 1946 var han formann i Vinger, Eidskog og Odals krets av Norges Bondelag (1931–1946) og fra 1934 til 1946 var han medlem av Bondelagets landsstyre. Han var også medlem av styret for Norges Varemesse og styret for AS Østlendingen. Tid brukte han også på Borregaard, hvor han var medlem av representantskapet fra 1931 og kontrollkomiteen fra 1942. I 1940 ble han medlem av representantskapet i Skogbrand og fra 1945 var han også ordfører der. Fra 1946 var han også ordfører for Nationens representantskap.
I perioden 1. januar 1949 til 31. desember 1951 var han andre varamedlem til Den norske Nobelkomite. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i februar 1953.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Christian_R%C3%B8rholt
Tomten
Ifølge referater fra tiden da Sør-Odal kommune kjøper tilbake tomten, etter at Bøndernes Hus brant, står det at tomten var på 5,7 deker. Når vi sammenligner satellittbilder fra 1946 med 2023, er nok den rette størrelsen på tomta 4,7 dekar.
Tomt ble skilt ut fra Skarnes Gård, gnr. 41, bnr. 1. Gnr. 41, bnr. 93 ble opprettet 26.10.1920 og solgt av P.G. Mangset til AL Bøndernes Hus 10.12.1920 for kr. 8.000,-. Senere ble gnr. 41, bnr. 127 opprett 26.09.1923 og solgt 08.04.1924 av Peder G. Mangset (1854-1928) til AL Bøndernes Hus for kr. 1.030,-.
Per (Peder) Gunnar (Gundersen) Mangset
Foto Satellitt bilde fra 1946. Bøndernes Hus midt i bilde. Vi har satt en rød prikk midt på taket på bygget. Kilde: norgeibilder.no
Bygget plassert på satellittbilde fra 2023
Tomten, 4,7 dekar plasser på satellitt-bilde fra 2023. Kilde: norgeibilder.no
Finansiering
I tillegg til andelskapitalen, ble det fra Sør-Odal kommune bevilget i februar 1922, kr. 25.000 til nødsarbeidet som kunne benyttes til å utføre arbeider på byggreisningen her, og det ble oppfordret til å bruke lokalt arbeidsfolk. Offentliges bevilgninger til nødsarbeider var et av tiltakene mot arbeidsledigheten i mellomkrigstiden. Se også: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/N%C3%B8dsarbeid
I forbindelse med sin 70 årsdag ga Marcus Moss 10.000 til Bøndernes Hus i desember 1922.
Byggearbeider
27. juni 1921 ble grunnarbeider påbegynt på tomten, kjeller gravd ut og grunnmur på 24 x 24 meter støpt.
Anbudsinnbydelse for å reise bygget over grunnmuren ble utlyst i Hedemarkens Amtstidende 8. februar 1922. Nils Tørbakken fikk anbudet på akkord. Andelshavere ga tømmer til byggevirke.
Takbjelkene ble reist på plass i julidagene 1922 meldte Glommendalens Social-Demokrat, 4 juli 1922.
Nils Tørbakken
Byggets utseende og beskaffenhet
Bygget var særdeles vakkert og monumentalt. Bygget hadde hovedinngang og hovedfasade rettet mot kommunelokalet på Skarnes står det referert i regionens aviser på den tiden. Det siktes nok da til det vi i dag kaller Funnefoss-gården. Satellittbilder viser at bygget lå parallelt med dette bygget.
Bygget var kvadratisk bygget, 24 x 24 meter, med to fulle etasjer pluss tredje etasjer med arkader og en loftsetasje over dette igjen. Det var også kjeller med søyler av murstein og naturstein og portaler. Den nesten kvadratiske grunnflata ga nær pyramideformet spiss på taket. Bygget var oppført i tre.
Hovedinngangen hadde en bred stentrapp som førte opp til en portal med svære søyler og derfra kom man inn i en rommelig vestibyle med inngangsdører til forskjellige rom.
Foto: Ole Skarbø, antakelig 1924
Ved åpningen hadde bygget 10 senger for overnatting, kafé og storsal. Stor-salen, Teatret, var på 19 x 12 meter, 6 meter høyde og kunne romme 300 mennesker. Hver etasje var ca. tre meter høye. Ved salens ene ende var det en scene, 5 x 12 meter, og i den andre enden var det en «maskinboks» for oppbevaring av film og lysbilder. På den ene langveggen var det et galleri.
Bildet utlånt av Pran-Rundèn og avfotografert av Odal fotoklubb. Trolig Odal travlags sin fest etter travløp på Glomma 1924.
Inngangspartiet til storsalen var trukket bak en åpen søylegang. Fra entreen var det to trappeoppganger til 2. etasje. Ved siden av den store salen var det en mindre sal til møter, pluss to mindre rom, som var påtenkt til bibliotek eller lignende. 1. og 2. etasje ble ferdigstilt først. 3. etasje og kjeller skulle settes i stand senere kunne Innlandsposten melde 28. november 1922.
Kjøkkenet var stort og praktisk innrettet med anretningsrom
Kafeen hadde en mer beskjeden inngang på siden av huset. Festsalen med salonger hadde bespisningskapasitet på 340 sitteplasser. Det var også en stor ute-terrasse mot Glomma.
Mellom etasjene var det svingtrapper.
I kjelleren var det under scenen garderober for artister. Store deler av kjelleren hadde en normal etasjehøyde. Her var det også garderober for publikum og toalettrom. Kjelleren hadde også et stort bryggerhus og to andre store rom. I 1967-68 ble det innredet restaurant i kjelleren.
I andre etasje var det en leilighet med tre rom og kjøkken og ytterligere 6 værelser. Leiligheten hadde sine innvendige vegger inntil stor-salen, og en kunne gå ut fra barne-værelse ut på galleriet som gikk langs stor-salen på den ene siden.
Alle møbler i bygget var utført i lys bjørk. I salene var det ment å utsmykke med freskomalerier.
Etter hvert ble det utvidet til 16 gjesteværelser og utpakningsrom for reisende.
På loftet var det lager. Der var det oppbevart en del bøker og møbler.
Vi har forsøkt å fremskaffe tegninger av bygget innvendig, men har ikke lykkes med. Hvis det er noen som kan beskrive bygget mer innvendig og har bilder, er komiteen takknemlig for det.
Restaureringer
I 1950 ble det foretatt en betydelig restaurering. Kjøkkenet ble ominnredet og det ble bygget nye toaletter og satt inn nye vinduer og dører. Gulv ble slipt. På årsmøtet 1951 kom det frem et ønske om å kjøpe inn 300 moderne rørstoler. For å finansiere dette ble det vedtatt å øke avgiften på dansefestene med 10 %. De hadde også et ønske om å legge inn sentraloppvarming. Hvis dem fikk til dette ville hotellet bli klassifisert en klasse høyere, og de mente de kunne tjene inn igjen dette på grunn av det, kunne Glåmdalen melde 20. mars 1951.
Høsten 1967 ble et nytt omfattende restaureringsarbeid påbegynt av byggmester Ivar A Sundby. Hotelldriften var da lagt ned for en del år siden. Etter restaureringen hadde de ni senger til overnattingen. Det var det de maks kunne ha jfr. brannforskriften. Disse var det stort sett fullt belegg på og det ble formidlet noe overnatting gjennom private. Og fire slike enheter hadde stort belegg ble det meldt. Disse fire hadde 14 senger til disposisjon. Det ble derfor lagt planer for et nytt bygg nærmere elva.
Åpningen
Bøndernes Hus ble første gang tatt i bruk 11. mars 1923 da det ble arrangert en enkel tilstelning for andelshaverne i AL Bøndernes Hus. Bygget var ikke helt ferdig, og byggekomiteen ble bedt om å fortsette arbeidet.
Søndag 18. mars 1923 arrangerte Søndre Odalens Travselskap travløp på Skarnes, hvor de hadde seksa på kvelden på Bøndernes Hus. Om kvelden etter stevner ble det gjerne arrangert en fest med premieutdeling. Disse festene ble kalt «seksa».
Søndag 25. mars 1923 ble det arrangert konsert med lektor Güssow og organist Gustavsen.
Den offisielle åpningen ble markert med syngespillet «Fjelleventyret» av H.A. Bjerregaard og med musikk av W. Thrane, søndag 29. april 1923. Billettsalget gikk bra, kr. 3,for unummerert plasser og kr. 4 for nummerert plasser. Hedmark Amtstidende melder om at flere ikke fikk billett.
Forestillingen startet med et feiende potpurri for fiolin, piano og cello. Aktører var organist Gustavsen på fiolin, frøken Sjøvik ved pianoet og doktor Oulie på cello før teppet gikk opp for forestillingen «Fjelleventyret» med lokale utøvere, blant annet flere fra byggekomiteen hadde roller i stykket. Hedemarkens Amtstidendes journalist på stedet meldte om god akustikk i salen og at forestillingen ble meget godt mottatt med stor applaus. Fremføringen og etterspørselen etter billetter gjorde sitt til at forestillingen ble satt opp igjen med to forestillinger (lørdag og søndag) helgen etter, pluss Kristihimmelfartsdag og ytterligere en søndag.
Senere ble det torsdag 31. mai satt opp Harald Stormoens turne «Alt for Adrienne» - lystspill i 3 akter. Og så var det Nationaltheatret sin tur. De satte opp «Millionærens datter», farse i tre akter av Putlitz. Centralteatret kom senere på besøk. Og de nasjonale teatrene fortsatte å komme i tiden som kom. Også lokale, Skarnes nye dramatiske klubb, satte opp forestillinger med dans etter forestillingene.
Det norske Teatret kom til Skarnes og satte opp «Bjørnefjell» - et skuespill i fire akter av Olav Hoprekstad, lørdag 9. juni 1923.
De første årene
Idrettslaget Freidig arrangerte flere idrettsstevner og ofte ble de avsluttet med fest og premieutdeling på Bøndernes Hus. De arrangerte også basar før jul 1923. IF Freidig var et idrettslag på Skarnes som senere ble slått sammen med Skarnes Arbeideridrettslag og dannet Skarnes Idrettslag. Dette skjedde i 1945.
Hypnose ble det lørdag 8. desember 1923. Kai Rau kom med sin store seanse tankelesning og hypnotisme.
Faksimile: Glommendalens Arbeiderblad, 27. desember 1923
I juni 1923 ble også kafeen åpnet og en startet med å ta imot overnattingsgjester i hotellet.
Faksimile: annonse i Hedemarkens Amtstidende 21. juni 1923.
Harald Stormoen
Harald Stormoen (1872–1937) var en norsk skuespiller og teaterinstruktør, født i Nord-Odal og død i Oslo. Han var gift 1900 med Inga Bjørnson (1871–1952) i hennes andre ekteskap. Ekteskapet oppløst 1909 og Harald ble gift annen gang i 1909 med Alfhild Stormoen (1883-1974). Harald er bror av Hans Stormoen og har datteren Guri Stormoen. Harald var utdannet ved Krigsskolen.
I sin samtid var Harald ansett som en av de fremste blant norske teaterfolk. Han skrev også humoristiske tekster som blant annet kom på trykk i årboken Humør.
Stormoen slo igjennom i 1896 ved Harald Ottos norske teaterselskap i USA som Seladon Andrisen i Storken av Hans Aanrud. På Centralteatret befestet han sin stilling som en utmerket karakterskuespiller som Engstrand i Henrik Ibsens Gengangere og Ressman i Gunnar Heibergs Balkongen.
Stormoen var ved Nationaltheatret 1899–1918, 1921–1928, 1935–1937 og tilhørte på denne tiden hovedkreftene. På Det Nye Teater 1928–1935 var han den sentrale kunstneriske kraften og her ble geheimerådet i Gerhart Hauptmanns «Før solnedgang» og professoren i Leonid Andrejevs «Tanken» høydepunkter i hans karriere.
Stormoens fremste rolleskildringer var eldre menn i samtidige teaterstykker, en rolletype som passet hans realistiske fantasi. Innen dette området spente hans begavelse fra komedieroller som Lundestad i Ibsens De unges forbund til tragiske skildringer som kapteinen i August Strindbergs Dødsdansen. Det sies at Stormoen hadde en enestående evne til å skildre onde krefter i sinnet. Han hadde også et stort Ibsen-repertoar.
Filmografi
1926: Glomdalsbruden, 1927: Troll-elgen, 1932: Prinsessen som ingen kunne målbinde, 1932: En glad gutt.
Utmerkelser og hedersbevisninger
Harald Stormoen ble tildelt St. Olavs Orden av 1. klasse i 1932.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Stormoen_(skuespiller) og digitalarkivet.no
Harald Stormoen, Foto: Anders Beer Wilse, 1921. Kilde: Wikipedia.org.
Danseskoler
Danseskole kom også tidlig i gang. 16. oktober 1923 inviterte Magda Blom Aas til danseskole. Med dans fra London og Paris. Mange fra Sør-Odal har minner fra da de gikk på danseskole på Bøndernes Hus. Komponist Kristoffersen spilte til danseskolen.
Faksimile: Indlandsposten, annonse 10. oktober 1923
Magda Elisabeth Blom
Hun ble opplært som danser av den kjente Mikhail Fokine. Hun opptrådte i Norge rundt 1918-20, men hadde også flere utenlandsopphold. På midten av tjuetallet reiste hun til USA, og Hollywood, der spilte hun en refrengjente i The Dance of Life (1929). Men det store gjennombruddet kom ikke, dessverre døde hun i ung alder i 1933.
Hennes mor Elisabeth Blom drev med danseskole på Skarnes i 1901. I 1905 bygger hun hotell, Skarnes Hotell. Hun overtok også Kolseths Hotel i 1910 for 18.000 (ca. 1.500.000 i 2023 kroner). I 1912 oppførte hun et nytt festivitetslokale (Kolseth). I 1912 solgte hun et av hotellene til Aksel Agnæs. Han drev hotellet til 1918, da han solgte hotellet til Sør-Odal kommune. Elisabeth Blom drev hotell-virksomhet i hvert fall til 1920 (Rød-gården). Hun reiste til Hollywood i desember 1926
Agnæs hotell på Skarnes. Faksimile: Glåmdalen, 06.02.2010. Bygget ble revet på 1970-tallet for å gi plass til Potten-bygget (Eurospar).
Fridthjof Kristoffersen
Blant Kristoffersens komposisjoner finnes følgende:
- Sonate i c-moll for klaver (1918)
- Suite for orkester (1920)
- Pastorale for fiolin og klaver (1924)
- Østlandsskisser (1929)
- Grensefestning (1932)
- Caprice norvégienne nr. 1 og 2 (1936/1937), nr. 3 (1935)
- Fana-rapsodi (1944)
- Odalsvalsen, klaver
- Elegi for klaver
- Vals
- Variasjoner for klaver
- Menuett for klaver, op. 1
- Tre klaverstykker, op. 2
- Landlige billeder, op. 5
- Fantasie pathétique, op. 6
- Legende, op. 10
- I tillegg finner man flere sanger
- Kilde: https://snl.no/Fridthjof_Kristoffersen
Fridthjof Kristoffersen, Av Ukjent/Utlånt av plateselskapet Aksen. Bilde kopiert fra «Store norske leksikon» via lenke: https://snl.no/Fridthjof_Kristoffersen
Helga Svaes Danseskole
Faksimile annonse Glåmdalen, 21. januar 1956
Etter krigen fortsatte danseskolen på Skarnes. På 1950-tallet hadde Helga Svaes Danseskole dansekurs på Skarnes. Kursene ble arrangert både på Bøndernes Hus og i Avholdslokalet (Skogtun), men avslutningsballet ble avholdt på Bøndernes Hus. Her er et bilde av avslutningen i 1956
Avslutningsball Helga Svaes Danseskole i 1956. Seks år gamle Vigdis Ånerud første barn i rekka. Foto eies av Hans Henrik Hagen og lagt ut på Facebook siden «Gamle bilder fra Sør-Odal» av Aashild Wold Solberg, 27. mai 2018
Helga Homboe Svae
NRK har laget en dokumentar av Helga Svae i 1964: Helga Svae, NRK
Odalen om 100 år
«Odalen om 100 aar» het en forestilling som ble arrangert 9. og 30. desember 1923. Denne forestillingen skulle vært artig å få sett i dag! Det var Disenaa Idrætslag som oppførte teaterstykket.
Faksimile: Glomendalens Arbeiderblad, 7. desember 1923
Faksimile: Glomendalens Arbeiderblad, 2. januar 1924
Andre større arrangementer
Faksimile: Kongsvinger Arbeiderblad 10. februar 1939
Alf Prøysen var en av de største artistene i Norge på 1950-tallet. Han gjestet Bøndernes Hus 4. mars 1951, med først en forestilling for barn og en for voksne senere på kvelden.
Faksimile, Glåmdalen, 30. august 1951
Kino ble vist sporadisk. Det var aldri meningen at det skulle vises kino i Bøndernes Hus. Det var et mål om at kommunen skulle bygge egen kinosal.
Det ble også arrangert skirenn med start og målgang ved Bøndernes Hus og travløp på Glomma om vinteren.
Idrettstevene antakelig 1924. Foto: Ole Skarbø
Militærøvelse 1938
Besøk fra kongefamilien har det også vært. I 1938 var det en militærøvelse i regionen og vi kan se kronprins Olav på bilder fra Bøndernes Hus. Det litt spesielle med denne øvelsen var at det var tyske befal med, ett og ett halvt år før de invaderte Norge. Vi vet også at kronprins Olav 23. mars 1952 spiste frokost på Bøndernes Hus, mens han var på veg nordover.
Kronprins Olav på veg ut av Bøndernes Hus under en militærøvelse i 1938. Foto: Asbjørn Barlaup
Fra militærøvelse i regionen 1938. Her fra Bøndernes Hus. Foto: Asbjørn Barlaup
Fra militærøvelse 1938. Et fly kjører over Bøndernes Hus. Foto: Asbjørn Barlaup
Bilde: Militærøvelse i 1938. Befal utenfor Bøndernes Hus. Mannen til venstre er en tysk og mannen til høyre er fransk. Foto: Asbjørn Barlaup
Søndagstreffen
Søndagstreffen var det som trakk folk til Bøndernes Hus den siste tiden. Det var Skarnes IL som stod som arrangør. Det første arrangementet vi fant annonsert, var med Reidar Myhres sekstett 28. januar 1968. Deretter ble det arrangert hver søndag, til og med den siste søndagen før huset brant ned. 520 gjester var på den siste Søndagstreffen med Göran Zetterlund på scenen.
Sander Idrettslag overtok søndagstreffen og arrangerte fra og med 23. mars 1969 på Bøndernes Hus på Sander.
Faksimile: Glåmdalen, 27. januar 1968
Per Morkens planer
Per Morken, den siste driver og eier av Bøndernes Hus, hadde store planer for Bøndernes Hus. Han startet restaurering av kjellerlokalene. Der hadde han planer om en gourmetrestaurant med plass til 220 sitteplasser. Den nye restauranten skulle vise hva Sør-Odal kunne by på. Restaurantens miljøpreg var landbruksutstyr fra gamle dager, fiskeredskap fra Storsjøfiske, vevde veggtepper med Odalsmotiv, fotografier fra tettstedet Skarnes og bilder av «Odølingen», båten som fraktet folk og gods mellom Sør-Odal og Nord-Odal på Storsjøen i mellomkrigstiden. Restauranten ble ferdig, og den ble åpnet, men gjestene uteble. Per Morken kjøpte også kreps og solgte den videre til fiskehandlere i Oslo.
Året etter at Per Morken reåpnet Bøndernes Hus var han hovedperson i 19 sketsjer med janteloven, og ordfører Broen var hovedperson i de resterende fem sketsjene på årets Odalsrevy.
I 1967 startet Per Morken med cateringvirksomhet med utgangspunkt fra Bøndernes Hus på Skarnes. På den tiden var det ingen konkurrenter i hele Kongsvinger-regionen. Og det ble levert koldtbord til steder mellom Hamar og Magnor, også til Oslo. Ansvar for serveringen på Grønnerudslunden (Folkepark sør for Sand i Nord-Odal) hadde Morken hatt siden tidlig på 1960-tallet.
Søndagstreffen ble etablert. De mest kjente norske og svenske bandene spilte opp hver søndag. Dette trakk ungdom fra hele Østlandet og omsetningen steg.
Per Morten Morken
Brannen
I «Slobrua 50 år 1970-2020» skriver Bernt Olav Neskvern: «Natt til mandag 10. mars 1969 brant Bøndernes Hus ned. Bare grunnmuren og murpipene sto igjen etter brannen. Brannen ble oppdaget av en tilfeldig forbipasserende lastebilsjåfør Frank Nordby fra Namnå, kl. 03:30 tiden. Brannmannskapene rakk akkurat å få bilen over jernbanen før bommene gikk ned for to godstog som skulle krysse på Skarnes akkurat på dette tidspunktet. Etter en halvtime var bygget overtent og kunne ikke reddes. Flammene hadde allerede slått gjennom tak og vegger da brannvesenet, ledet av Helge Lilleseth ankom stedet. Brannvesenet måtte i første rekke hindre at de omkringliggende hus tok fyr. Malingen flasset av på nabobygg. Det var ingen som overnattet i hotellet denne natten. Brannen hadde oppstått på nordsiden av huset hvor den store salen og scenen befant seg. Det hadde vært arrangert søndagstreff med Göran Zetterlunds Orkester på scenen dagen i forvegen. 520 ungdommer var til stede på denne festen. Den siste ansatte hadde forlatt stedet kl. 00:30.
Bygningen var fullverdiforsikret for 1,3 millioner kroner (noe over 14,5 millioner i 2024 tall) og det var også tegnet brannavbruddsforsikring, mens inventar og varebeholdning var noe underforsikret ifølge Glåmdalen. Skarnes Idrettslag sin premiesamling, blant annet mange sølvpokaler røk med i brannen. Inntil noen uker før brannen hadde Hendrik Grendel bodd i bygget med sin familie. Men de hadde flyttet til eget hus 31. januar.
Ifølge nabo, fru Aasta Aas, var dette fjerde tilfelle av branntilløp i bygget. Under andre verdenskrig var det branntilløp to ganger og så hadde det vist vært ett noen år tidligere. Ved dette tilfellet hadde bridgeklubben vært samlet i bygget og brannen ble raskt slukket.»
Brannen på Bøndernes Hus, Skarnes. Foto: Kajo Thonander (Glåmdalen).
Foto: Hentet fra Lions Club Odal medlemsblad, nr. 7, 2013/14
Hva skjedde videre?
Når brannen inntraff, var det forhåndsbestilt fire brylluper. Det var ukentlig tre til fire begravelser. Morken så for seg at han måtte inngå samarbeid med Menighetshuset og Bøndernes Hus på Oppstad. Danseskolen ble flyttet til Solbakken Folkehøgskole med avslutningsballet på Slåstad Samfunnshus. Bridgeklubben flyttet til Skarnes Kro, Rotaryklubben flyttet til Menighetshuset og lærerlaget til Framhaldskolen, kunne vi lese av Glåmdalen, 11. mars 1969.
I «Slobrua 50 år 1970-2020» skriver blant annet Neskvern videre:
For å holde virksomheten i gang og beskjeftige de ansatte, fikk Morken raskt avtaler om leie et av bedehusene i kommunen og Slåstad Samfunnshus til private festligheter, blant annet 14 brylluper som var bestilt. Per Morken leide også hovedbygningen på Vestre Os av Kolbein Schjervheim. Her ble det inngått fem års kontrakt. Morkens Gjestehus kalte Per Morken stedet. I lokalene hadde det tidligere vært husmorskole. Morkens Gjestehus hadde en kapasitet på 200 gjester og ble nå den nye storstua i bygda. Etter at Morkens ble åpnet på Slobrua 6. mars 1970 hadde Per Morken drift på tre steder, Morkens Kro (Skarnes Kro), Morkens Gjestehus (Vestre Os) og Morkens (Slobrua Gjestegård). På Vestre Os holt han på til 1. april 1972 og Morkens Kro ble solgt til Arild Taje 1. juni 1973. Morkens AS ble begjært konkurs 22. mai 1974. I 1986 forsøkte Per Morken seg igjen. Restauranten Landhandleriet, i de tidligere lokalene til Skarnes Landhandleri, ble åpnet 8. november 1986. I februar 1987 overførte han driften til andre og i 1992/93 ble denne virksomheten også nedlagt for godt.
Odal Rotary Klubb henvendte seg til Sør-Odal kommune med et ønske om at kommunen i samarbeid med Morken AS skulle bygge opp en kino- og festsal på branntomta. Per Morken stilte seg positiv til dette, under visse forutsetninger. Innstillingen fra administrasjonen i kommunen var også positive. Men formannskapet i Sør-Odal stemte nei til dette.
Ordfører Arne Broen var ikke fremmed for at det kunne bli et samarbeid mellom Morken og kommunen til å bygge opp igjen etter brannen. Et kombinasjonsbygg som også kunne være rådhus for kommunen.
Men noe nytt forsamlingslokale kom aldri på tomta. Per Morken bygde nytt på Slobrua i stedet. Etter hvert kom det en privatbolig på tomta.
En av grunnene til at det ikke kom noe nytt forsamlingslokale på tomten var planer for en ny bru på Skarnes. Sør-Odal kommune skrev til Morken AS, 2. juni 1970 for å informere om at forslaget til ny reguleringsplan for Skarnes var nå vedtatt av bygningsrådet i kommunen, og at dette ville bety, at en tilførselsveg til den nye brua over Glomma ville dele Bøndernestomten i to. Det ville derfor ikke være igjen nok areal til å bygge et forsamlingslokale av samme størrelse som det Bøndernes Hus hadde vært. Morken ga derfor i 1971 kommunen et tilbud om å kjøpe tomta på 5,6 dekar. Kommunen behandlet forespørselen og vedtok at de ønsket å kjøpe tomten for kr. 45.000 (tilsvarer kr. 430.000 i 2024 tall).
I og med at Morken ikke kunne bygge opp igjen et forsamlingshus med det antall overnattingsplasser som Bøndernes Hus hadde hatt, ga nok dette grunnlaget for at forsikringsutbetalingen for Bøndernes Hus kunne legges til Slobrua antyder Neskvern i sin bok «Slobrua 50 år 1970-2020»
Faksimile: Glåmdalen 11. mars 1969
Faksimile: Glåmdalen 11. mars 1969.
For mer lesing:
- https://www.nb.no/items/c900ef06813428eb6da89c132f42ebc3?page=0
- https://www.nb.no/items/c900ef06813428eb6da89c132f42ebc3?page=5
Faksimile Østlendingen, 11. mars 1969
For mer lesing:
- https://www.nb.no/items/08517720b157ff210f9d33ebac1eebbc?page=0
- https://www.nb.no/items/08517720b157ff210f9d33ebac1eebbc?page=11
Drivere og ansatte
Ingvald Morken (1874-1957) fra Søndre Morken, Lesjaskog, gift med Ingeborg Thøring (1870-1941) fra Lesjaskog. Han var yngst av åtte søsken og overtok gården Søndre Morken etter foreldrene i 1896 og drev i mange år sommerpensjonat. I 1923 solgte han gården og familien flyttet til Skarnes. Herredstyret (Kommunestyret) i Sør-Odal ga ham 9. juli 1923 enstemmig tillatelse til å drive kafe og hotellvirksomhet i Bøndernes Hus på Skarnes (serveringsbevilgning ville vi nok kalt dette i dag). 10. november samme år fikk han av herredstyret skjenkebevilling. De første fem årene drev han Bøndernes Hus som bestyrer. I 1928 leide han stedet og drev det for egen regning. Han drev stedet til 1945. Ingvald og Ingeborg hadde fire barn. Ett av barna, Peder Morken (1899-1979) gift med Gudrun Kaspara Karlsen (1903-1967) fra Linnerud under Kjelsbøl, Sør-Odal drev i mange år Skarnes Kro og Peder stiftet Morken AS i 1960.
Bilde fra Glåmdalen, 17.03.1954. Intervju med Morken på hans 80 årsdag
Viktor Berget (1898-1951) fra Åmot i Østerdalen, gift 1926 med Andrea Aarstad (1895-1987), fra Sander overtok som midlertidig bestyrer oktober 1945 etter Morken og senere permanent. Han drev da både Bøndernes Hus på Sander og på Skarnes frem til høsten 1950. Berget hadde tidligere blant annet drevet bakeri og kafe på Roverud frem til 5. desember 1938. Han døde 1. november 1951.
Reidar Julius Ledang (1901-1973) fra Trondheim, ble av styret i Bøndernes Hus ansatt som bestyrer i en konkurranse med 50 søkere. Han startet sin tjeneste oktober 1950. Han hadde årene forut for ansettelsen på Skarnes ledet Oslo Ungdomsherberget og var utdannet stuert. Ledang var også en kjent bokser. Han hadde stillingen frem til 15. desember 1952.
Gunnar Fossum overtok som bestyrer 16. desember 1952. Han kom fra stillingen som bestyrer for Cort Adler Hotell i Larvik. Som stedfortreder for Gunnar Fossum var Hjelleseth fra Bergen engasjert.
Arne Håkon Hjelleseth (1914-2001) fra Bergen gift 1943 med Gunda Kristine Seland fra Gyland, Agder, overtok som bestyrer i april 1955. Han hadde stillingen til høsten 1959. Han flyttet til Årnes og drev restaurantvirksomhet der før han døde i Flekkefjord.
Fredrik Johnnysen (1913-1984) fra Lødingen gift med Randi Nilsen overtok som bestyrer oktober 1959. Han var kokk og hadde seilt til sjøs som stuert. Fredrik sluttet 31. april 1967, flyttet til Stavanger og døde der.
Morkens AS (Per Morken) overtok etablissementet 1. mai 1967. På sensommeren 1968 kjøpte Peder og Per Morken tomta og bygget av andelslaget som eide eiendommen. Kjøpesummen var kr. 285.000 (tilsvarer kr. 3,3 millioner i 2024-tall) hvorav kommunen stilte som garantist for et lån på kr. 120.000 i DNC. Kjøpet ble tinglyst 25. januar 1969. To måneder før brannen.
Ansatte
Mange har gjennom tiden vært ansatt på Bøndernes Hus i kortere og lengre perioder. Her er bare et lite utdrag funnet i annonser og omtaler i avisene fra tiden.
Vaktmester som også hadde ansvar for billettsalg, ble engasjert fra høsten 1923.
Faksimile: Annonse i Hedemarkens Amtstidende, 14. mai 1923
Faksimile Glåmdalen 10. januar 1951
Faksimile, Glåmdalen, 6. juni 1951
Faksimile: Glåmdalen, 14. juli 1951
Faksimile: Glåmdalen, 8. mars 1952
I sin tid som driver, hadde Per Morken en kiosk som fungerte som turistinformasjon i Sør-Odal. Denne ble det søkt om hjelp til å betjene.
Kokk Hendrik Grendel på kjøkkenet på Bøndernes Hus. Foto: Glåmdalen 31. mai 1967
Hendrik Grendel
Foto: Ole Skarbø, antakelig 1924
Foto: K. Harstad Kunstforlag 1951
Foto: Ole Skarbø, antakelig 1924
Postkort fra Skarnes. Årstall ukjent. Foto: Widerøes flyverselskap.
Bilde lagt ut av Åge Rune Engebretsen på Facebook siden «Gamle bilder fra Sør-Odal», 21. desember 2015. Bilde er vist nok fra et postkort sendt i 1956
Andre Bøndernes Hus i kommunen
Bøndernes Hus, Sander
Parallelt med planleggingen av et Bøndernes Hus på Skarnes, ble det jobbet med det samme på Sander. I august 1920 passerte de 50.000 i innsamlet kapital til etablering av et Bøndernes Hus på Sander. Var det et kappløp her? Bøndernes Hus på Sander ble også tegnet av arkitekt Berner og Berner og byggmester var den samme, Nils Tørbakken. Innlandsposten 3. mai 1921 kunne meddele at tegninger foreligger og bygget var budsjettert til å koste 170.000 å bygge. Det skulle inneholde et forsamlingslokale, hotell, kafe, en doktorleilighet og et bad med to kar og dusjanretning. Landhandler Aarstad hadde gitt tomt i nærheten av jernbanestasjonen. Bygget ble på 11 x 35 meter i to fulle etasjer. Det ble senere drøftet i Sør-Odal kommunestyre, hvorvidt doktorbolig skulle etableres et annet sted, da en annen eiendom var til salgs og kunne passe til formålet. Men kommunen hadde dårlig råd, og noe kjøp av eiendom ble ikke vedtatt på det møtet.
Bøndernes Hus på Sander ble åpnet i 1923.
Postkort av Bøndernes hus på Sander. Foto: -
Bøndernes Hus, Oppstad
Initiativ til å danne forening og bygge forsamlingslokale på Oppstad kom opp i 1921.
Torsdag 27. september 1923 er første arrangement annonsert på Oppstad Samfunnshus. Det var radioaften, hvor Herr Strengehagen avholdte radiodemonstrasjon.
Bilde: Bøndernes Hus, ca 1923, hentet fra: «Bøndernes Hus Oppstad Samfunnshus 100 år» utgitt 2023
Bilde: Bøndernes Hus, 2023, hentet fra: «Bøndernes Hus Oppstad Samfunnshus 100 år» utgitt 2023
Kilder
Bøker, artikler:
- Aasum, Kjell: Bok: «Hilsen fra Glåmdal», Romeriksforlaget 2004
- Grendel, Henrik: Bok: «Mat og opplevelser», Kolofon Forlag, 2012
- Haugen, Bjørn Sverre Hol: Artikkel: «Bøndernes hus på Skarnes» i tidsskrift «Solør-Odal» nr. 1-2009
- Lions Club Odal: Blad: Medlemsblad nr. 7, 2013/14
- Neskvern, Bernt Olav: Bok: «Slobrua 1970-2020 – 50 år», 2020
- Neskvern, Bernt Olav: Bok (under utarbeidelse): «Brandvalboka – Roverud»
- Oppstad Samfunnshus: Bok: «Bøndernes Hus Oppstad Samfunnshus 100 år»
Nettsider:
- Nasjonalbiblioteket https://www.nb.no/
- Wikipedia https://www.wikipedia.org/
- Lokalhistoriewiki https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lokalhistoriewiki:Hovedside
- IMDb https://www.imdb.com/
- Digitalarkivet.no
Aviser:
- Aftenposten
- Glomdalens Arbeiderblad
- Glommendalens Social-Demokrat
- Glåmdalen
- Hedemarkens Amtstidende
- Indlandsposten
- Kongsvinger Arbeiderblad
- Østlendingen
Bernt Olav Neskvern, 03.10.2024
|
Etter innspill fra «Idedugnadsmøtet» på Kulturhuset Skogtun 12.09.2018 opprettet styret for Skarnes Grendeutvalg et prosjekt «Blå skilt». «Blå skilt» er merking av kulturminner og kulturhistorie. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning. Arbeidsgruppen som har utarbeidet «Blå skilt» på Skarnes på vegne av Skarnes Grendeutvalg består i 2024 av: Kajo Thonander, Jan Kristoffersen, Anne Berit Martinsen, Odd Erik Nordli og Vidar Holstad. Fra Sør-Odal kommune deltar kulturrådgiver Henriette Eriksen. Teksten er utarbeidet av Bernt Olav Neskvern. |