Skarnes dampsag & høvleri
Denne siden er under arbeid
På 1600-tallet ble det i Norge innført restriksjoner på sagbruksdrift for å unngå uhemmet avskoging av landet. Ved kongelig reskript av 6. okt. 1688 ble sagbruks-tillatelser gitt til 664 sager sønnafjells i Norge.
Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, ble det ganske snart etablert en rekke sagbruk. De gamle vass-sagene ble erstattet av lokomobiler og stasjonære dampsager. Også i vårt distrikt, Solør – Odal, dukket det opp flere dampsager tidlig i 1860-årene. Bønder i Brandval var først ute med et samvirkeforetak, som forsvant relativt fort i konkurransen.
25.april 1862 leide Gulbrand Jensen Skarvenæs Ødegaard bort et jordstykke på Skarnes mellom jernbanen og Glomma til Conrad Rynning, Kongsvinger, som førte opp en dampsag på leietomten. Selskapet tok navnet Skarnæs Dampsaug. Selskapet fikk en tøff start med nødsår og konjunktur-svingninger.
- Utskift av pantebok vedr. tomtekjøp datert 25. april 1862 (WEBP, 111KB)
- Orginaldokument vedr. tomtekjøp (WEBP, 94KB)
Allerede i 1868 overtok Thorvald Meyer sagbruket for 4000 spesidaler, Denne «Kristiania-grossereren» eide allerede gårdene Røne, Rovelstad og Trøften i Nord- Odal og skogen som hørte til. Han overtok altså saga like før den veldige oppsving den fransk-tyske krigen skapte for norsk sagbruk og trelast. Da nedgangstider satte inn i 1876, solgte han saga for den opprinnelige kjøpesum til 6 Odals-bønder. De nye eierne fikk raskt problemer i de langvarige nedgangstider som fulgte, og prøvde å berge seg ved å installere et høvleri og endre navnet til Skarnes Dampsaug og Høvleri. Men konkursen kom ubønnhørlig i 1887.
Saga malt fra brua i 1943 av Gunnar Neels-Hansson (WEBP, 1MB)
Et nytt aksjeselskap ble dannet, og holdt det gående til 1911, da Odals-bøndene virkelig satset på bedriften, og gav den navnet Odalen Dampsag & Høvleri. Første verdenskrig kom, og bedriften ble en gullgruve da tømmerprisene steg fra 15 til 60 kr. pr. kubikkmeter. Året etter freden var prisen nede i 20 kr, og skogbøndene satt igjen med de frykteligste «tømmermenn» ! Bedriften unngikk konkurs ved at noen få overtok selskapet med gjeld og utestående fordringer, og prøvde å holde det gående i den langvarige nedgangstid som fulgte.
Etter denne reorganisering ble Olaf Mælum fra Stange i 1922 tilsatt som bestyrer og senere disponent. Han jobbet hardt for å skaffe bedriften slik tiltro at den kunne regne med kreditter. På toppen av dette ble bruket rammet av en stor brann i 1924 (PNG, 1MB). Men sagbruket og høvleriet ble bygd opp igjen, og snart var det drift på nytt, og kreditt ble ordnet.
Flyfoto fra ca. 1937 i privat eie. Stasjonsområdet midt på bildet med Skarnes dampsag og høvleri foran. Det var også et sidespor fra sør inn til pakkhuset og et spor inn til Skarnes Dampsag & Høvleri.
Konjunkturene for trelast var dårlige gjennom 30-årene. Da 2. verdenskrig brøt ut, så det noe lysere ut, men aksjonærene gruet seg for ny usikkerhet med oppgang i krigstid, og kraftig nedgang som følger etter.
Høsten 1939 fikk disponenten tilbud om å kjøpe de fleste aksjene i bedriften.
Forholdene under krigen var vanskelige nok, selv om det ikke var mangel på avsetning av skurlast og høvellast. Et nytt avbrekk kom med en ny brann i 1944 (WEBP, 67KB). Med provisorisk drift fram til freden, ble arbeidet med full gjenreisning etter brannen tatt i 1946, og høsten 1947 ble nytt høvleri satt i drift. Nytt sagbruk kom i gang samme år.
Kongsvinger arbeiderblad 1942
Etter at de første årene med gjenoppbygging etter at krigen var over, ble produksjonen av trelast et spørsmål om teknisk utvikling og rasjonalisering. De hittil brukte dampmaskiner med tilhørende remdrifter og all slags mellom-akslinger, ble erstattet av en dampgenerator for produksjon av elektrisk kraft, som via internt ledningsnett drev alle motorer og mye mer i produksjonen. Dampgeneratoren fikk sin energi fra brukets gode tilgang på flis.
Stablemaskiner og etter hvert gaffel-trucker erstattet manuell «sjauing» .
Glåmdalen 1. juli 1944
I begynnelsen av 1950-årene ble den daglige drift overlatt Olaf Mælums tre sønner, med Johan Fredrik som disponent, Arne som tømmersjef og Erling som assisterende administrator.
«Solide ærbesfølk» fra v. Helge Sagen, Gunnar Fossmellem, Knut Sagen, Jakob Årbog.
Den videre rasjonalisering i produksjon og omsetning av trelast førte til krav om ferdig oppmålte og pakkede enheter i forskjellige kvaliteter. Denne omsetningsform gjorde bedriftens høvleri og lager håpløst tungvint og arbeidskrevende. I 1960 gikk man derfor til oppføring av nytt høvleri og lager i betong, begge med overliggende kranbaner. Deretter ble det bygget tømmerinntak med oppvarmet basseng, ny barkemaskin og nytt oppvarmet saghus. Ved bedriftens 100-årsdag 25. april 1962 hadde bedriften vel 50 ansatte, med en årskapasitet på ca. 25.000 kubikkmeter skåret og høvlet trelast.
Alle ansatte ved 100-årsjubileet 1962.
Nord-Odal Skurlag ble fra 1966 sammensluttet med Skarnes Dampsag & Høvleri, der også Glommen Skogeierforening ble aksjonær.
Bruket på Skarnes ble i 1970 overtatt av et nytt selskap; Skarnes Trelast AS, der Skogeierforeningen var hovedaksjonær. Skarnes Trelast A/S overtok i 1972 bruket på Disenå fra Ole Moss Bruk A/S, som et ledd i saneringen av sagbrukskapasiteten i området. Samme år gikk Skarnes Trelast A/S inn i den store fusjonen Norske Skogindustrier A/S. Norske Skog hadde produksjon på Skarnes ut året 1986.
Oversiktsbilde nordover, tatt fra kornsiloen 1962.
Etter 125 år opphørte all sagbruksdrift på Skarnes. Tomten ble sanert, og sagbruket jevnet med jorda. Detaljer som fortsatt kan sees er deler av lagerbygningen og høvleriet fra 1960 mot jernbanen, kontorbygningen som i dag rommer Skarnes Taxi, huset til fyrbøterparet Kristian Haugseth og Anna som nå er utleie-enheter og en stor forstøtningsmur mot Glomma. I tillegg er det rester etter betonghuset som står igjen helt sør på området, på høyde med siloen. dette er rester av saghuset og muligens "bark-siloen".
Høsten 1988 åpnet Parken kjøpesenter dørene sine for publikum. I 2005 ble leilighetsbygget Saga brygge tatt i bruk.
Bla til nederst på siden for bildekarusell med flere bilder
Kilder
- Skarnes Dampsag & Høvleri 1862-1962 av Gunnar Tanga (PDF, 6MB)
- Østlendingen 25.4.1962 (PDF, 194KB)
- Kongsvinger arbeiderblad 26. oktober 1937
- Telen februar 1944
- Aftenposten 1924
- Kongsvinger arbeiderblad 1942
- Glåmdalen 1. juli 1944
- Glåmdalen 10. mars 1962
- Håvard Mælum
Bilder:
- Sagbruket fra forskjellige epoker ( luft og bakke )
- Ansatte, bygninger og maskiner
- Arbeids-stokken ved 100 års-jubileet
- Prisliste for materialer datert 1886
- Kjøpekontrakt lastebil fra G. Løkkens Autoverksted 26/8-1940
- Rekvirering av personbil fra Nasjonal Samling datert 28/4-1945
Etter innspill fra «Idedugnadsmøtet» på Kulturhuset Skogtun 12.09.2018 opprettet styret for Skarnes Grendeutvalg et prosjekt «Blå skilt». «Blå skilt» er merking av kulturminner og kulturhistorie. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning.
Arbeidsgruppen som har utarbeidet «Blå skilt» på Skarnes på vegne av Skarnes Grendeutvalg består i 2025 av: Kajo Thonander, Jan Kristoffersen, Anne Berit Martinsen, Odd Erik Nordli og Vidar Holstad. Fra Sør-Odal kommune deltar kulturrådgiver Henriette Eriksen.
Teksten for Skarnes Damsag & Høvleri er utarbeidet av Håvard Mælum.
Arbeidet med plakat og QR-tekst er støttet økonomisk av Odal sparebank og Sparebankstiftelsen Hedmark. Plakaten ble satt opp i 2025.
