Eiendomsskatt og skatteberegning
Det er sakkyndig nemnd, oppnevnt av kommunestyret, som fastsetter størrelsen på skattegrunnlaget. Takseringsmetoden som er benyttet, støttes av Finansdepartementet og KSE (Kommunenes Sentralforbund Eiendomsskatteforum). Metoden benyttes av de fleste kommuner som innfører eiendomsskatt eller gjennomfører alminnelig taksering.
Eiendomsskattetaksten danner grunnlaget for skatteberegningen. Om eiendomsskattetaksten står det i Eiendomsskattelovens §8 A–2 (1): «Verdet av eigedomen skal setjas til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Skattegrunnlaget for bustader og fritidsbustader vert sett til verdet multiplisert med 0,7.»
Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med behandling av budsjettet hvilken skattesats som benyttes, hvilke eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt etter §7 og eventuelt størrelse på bunnfradrag.
Sakkyndig nemnd har vedtatt sjablongverdier for bygninger. Sjablongverdiene multipliseres med avgiftsareal for bygninger (bruksareal multiplisert med etasjefaktorer). Videre multipliseres dette med de skjønnsmessige vurderingene av eiendommen.
(Avgiftsareal bygninger * kvm-pris * Vurderingsfaktor Indre (IF) * Vurderingsfaktor Ytre (YF) * Sonefaktor)
NB! Eiendomsskattetaksten må ikke forveksles med ligningsverdien for eiendommen som fastsettes av skatteetaten og som normalt utgjør 25% av omsetningsverdien.
Facebook