2. Hvor stort kan du bygge?

Slik går du fram

1. Gå inn på vår kartside her! Søk på adressen din eller gårds- og bruksnummer dersom du kjenner til det. Her finner du informasjon du trenger til byggesaken.
   • Du finner også relevant informasjon på arealplaner.no
2. Ta vare på gårdsnummer, bruksnummer, festenummer og seksjonsnummer siden det skal inn i søknaden. Dette står ofte oppført som gnr, bnr, fnr og snr eller på formatet 12/345.
3. Du trenger et såkalt situasjonskart over eiendommen din. Dette kan du lage selv i vår kartløsning eller eller ved å kontakte servicetorget. Servicetorget har e-postadresse postmottak@sor-odal.kommune.no. De kan også nås på tlf. 62 96 80 00
4. Sett deg godt inn i reglene for eiendommen din, slik som kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller områdeplan som gjelder din eiendom.
5. Ta kontakt med oss, hvis du er usikker på om du har funnet alle relevante dokumenter.

Hva betyr fargene på situasjonskartet?

Gult betyr boligområde, grønt friområde, mens grått betyr for eksempel at et område er regulert til vei eller parkering. Du kan lese mer om fargekodene på regjeringens sider for arealplaner.

Hva betyr det at en eiendom er regulert eller uregulert?

Er eiendommen regulert finnes det planer og bestemmelser for hva du har lov til å gjøre med eiendommen. Er eiendommmen uregulert bør du kontakte oss, siden det da er begrenset hva du kan få lov til.

Du må regne ut den totale størrelsen på dagens bygninger og på det du vil bygge.

Slik går du fram:

1. Finn ut hva slags beregningsmåte som gjelder for eiendommen din (f eks BRA, BYA og %TU). Dette finner du i reguleringsbestemmelsene som gjelder for eiendommen.
2. Lag en oversikt over størrelsen på alt som er bygget fra før
3. Bruk veiviseren Hvor stort kan du bygge for å finne ut hvor mye mer du kan bygge på eiendommen din.

Ta vare på resultatet, siden dette skal med i byggesøknaden din.

Hva kan jeg gjøre selv og når må jeg benytte en privat aktør?

Hovedforskjellen er at i «søknader med ansvar» er det noen som offisielt tar på seg ansvaret mot oss. I «søknader uten ansvar» er det du som bærer hele ansvaret for å bygge riktig.

Søknader uten ansvar

Dette er tiltak som anses som såpass enkle at du som tiltakshaver selv kan stå for søknaden, prosjekteringen og utføringen. Da forutsetter vi at du har satt deg inn i regelverket, hva som kreves i søknaden og at du bygger riktig (tekniske krav).

Er du usikker på hvordan du går frem? Da bør du kontakte private aktører som kan hjelpe deg.

Oversikt over tiltak du kan gjøre selv

Søknader med ansvar

I disse sakene er din rolle å kontakte et firma som kan være ansvarlig søker. Har du spørsmål underveis tar du dette via ansvarlig søker, som videreformidler dette videre til oss.

Være ansvarlig selv

Hvis du ønsker å bruke egen/medhjelpers kompetanse må du sende inn dokumentasjon som viser at de har den nødvendige kompetansen. Da tar du personlig på deg det fulle ansvaret for å søke, prosjektere og bygge. Dette kalles selvbygger.

Hvis du ønsker å bruke egen eller medhjelpers kompetanse må du legge ved dokumentasjon som viser hva slags kompetanse dere har. Dette kan være:

• Vitnemål/kompetansebevis (ikke karakterutskrift
• Relevante kurs
• Referanseprosjekter

Hvis du krysser av for bruk av innleid foretak er dette bra nok for oss. Husk at du må forsikre deg om at firmaene du bruker har riktig kompetanse.

Les mer om selvbygger og hvilke krav som stilles

Slik gjør du det

1. Bestill et situasjonskart over eiendommen din. Dette får du ved å kontakte servicetorget hos oss. Servicetorget har e-postadresse posttmotak@sor-odal.kommune.no. De kan også nås på tlf. 62 96 80 00

2. Sett deg godt inn i situasjonskart, planer og planbestemmelser som gjelder eiendommen din. Disse gir svar på om du bør endre plassering, høyde eller størrelse grunnet begrensninger som:

• byggegrenser
• avstand til vann- og avløpsledninger
• avstand til jernbane, bil-, gang- eller sykkelvei
• avstand til naboeiendom
• hensyn som flom- og støy, kulturminner og sjeldne plante- og dyrearter. Du kan bruke vår kartløsning til å få hjelp til å svare på hvilke tematiske kartregistreringer som finnes på din eiendom. Det er viktigå å være  klar over at de tematiske kartene er produsert med forskjellige nøyaktighetskrav, og blir oppdatert med ulik frekvens. Vær også oppmerksom på at begrepet 'Ikke registrert' i noen tilfeller betyr 'Ikke kartlagt'. I slike tilfeller kan en tiltakshaver/forslagsstiller gis pålegg om kartlegging. 

3. Finnes det begrensninger og er det ikke mulig å endre planene dine? Da trenger du søke om en såkalt dispensasjon. Dette gir lengre saksbehandlingstid og vi kan si nei.

4.Vil du ha hjelp til å finne ut om du må søke? Prøv en av våre veivisere for å finne ut om du kan:

• bygge garasje, bod eller en annen bygning under 50 kvm uten å søke
• utvide huset ditt med en bod, en terrasse, en veranda eller et nytt rom utan å søke
• gjøre om et rom i boligen din uten å søke
   

5. Fremdeles usikker på om du må søke? Hør med oss før du starter å bygge. Bygger du ulovlig kan du måtte rive det du bygger for egen regning.

Hva er et situasjonskart?

Situasjonskartet er et kartutsnitt du bestiller fra oss, som viser eiendommen din og nærområdet. På kartet vises som regel vann- og avløpsledninger, bygninger, høyspentlinjer, kulturminner, strandsoner og byggegrenser. Disse kan begrense hvor du kan plasserere bygningen din. På dette kartet må du tegne inn ditt prosjekt, og det skal legges ved byggesøknaden.

Noe hindrer meg i å bygge slik jeg ønsker - hva nå?

Hvis du ønsker å bygge noe som ikke er i tråd med planer, bestemmelser eller andre regler som gjelder eiendommen din, må du søke om dispensasjon.

Hvis du er nødt til å søke om dispensasjon, må vi vurdere om de kan gjøre et unntak fra den planen eller bestemmelsen som hindrer deg i å bygge slik du ønsker.

Hvordan søker jeg om dispensasjon?

I dispensasjonssøknaden henviser du til hvilken bestemmelse du søker unntak fra, og beskriver hvorfor du likevel bør få bygge slik du ønsker. Du må begrunne hvordan det du vil bygge ikke tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen du søker om unntak fra, og at fordelene med at du får bygge er større enn ulempene. Vi kan vanligvis ikke legge vekt på personlige forhold når de vurderer dispensasjonen din. Vi kan derfor ikke legge vekt på at du har lyst på større plass for eksempel på grunn av familieforøkning.

Søknaden(e) om dispensasjon sender du inn sammen med byggesøknaden. Husk at alle dispensasjoner skal nabovarsles.

Slik går du fram

1. Du må lage tegninger som gjør det enkelt å forstå hvordan bygningen din skal se ut. Tegningene må være i målestokk og målsatte. Du trenger vanligvis:

• plantegninger (oppgi hvor store rommene er og hva du skal bruke de til)
• snittegninger (må vise snittet på bygningen både på langs og på tvers, og du må angi høyde på etasjene)
• fasadetegninger (må vise alle sider av bygningen, og terrenget rundt bygningen både før og etter endringen fram til eiendomsgrensen) 

2. Finn fram situasjonskartet og bruk linjal for å tegne inn det du skal bygge eller rive i samme målestokk som situasjonskartet. Mål opp og tegn inn korteste avstand fra det du skal bygge, og fram til:

• nærmeste bygg på egen eiendom
• nærmeste nabobygning
• nabogrense
• midten av gang-, sykkel- eller bilvei

3. Bor du i nærheten av for eksempel vann- og avløpsledning eller togspor, høyspentledning eller noe annet som kan begrense hvor du kan bygge? Da må du måle opp og tegne inn avstander til dette på situasjonskartet. 

4. Usikker på hvordan å lage gode tegninger? Da kan du få hjelp av en fagperson som en arkitekt eller ingeniør.

5. Bruk veiviseren Hvor stort kan du bygge for å finne ut at bygningen ikke blir for stor. Ta en utskrift av resultatet, og legg de ved byggesøknaden.

Slik går du fram

1. Bestill naboliste fra oss. Dette får du ved å kontakte servicetorget. Servicetorget har e-postadresse postmottak@sor-odal.kommune.no. De kan også nås på tlf. 62 96 80 00. Lov om rettshøven mellom grannar (granneloven/naboloven) må også hensyntas.
    
2. Samle tegningene og annen dokumentasjon som naboene skal få. Lag kopier av dette settet, så du har ett til hver nabo, og ett ekstra som legges ved byggesøknaden.
    
3. Er det flere eiere/festere av en eiendom? Da må alle få eget varsel. Du kan kombinere leveringsmåtene A, B og C:
   
   A. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene
   
   B. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke.
   
   C. Husk å få Posten til å kvittere for hvem du har varslet. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen. Naboen trenger ikke svare.
    
4. Du må vente i 14 dager før du sender byggesøknaden til oss. Dette er fordi naboene skal ha tid til å sette seg inn i byggeplanene dine, og kunne komme med merknader. Du slipper å vente hvis alle naboene bekrefter at de samtykker til byggeplanene.
    
5. Da kan du sende inn søknaden! Legg ved kvitteringene som viser at alle naboene har blitt varslet og en kopi av nabovarselet med alle vedlegg.
    
6. Vurder ut fra merknadene om du bør:

• Endre byggeprosjektet og varsle alle naboene på nytt
• Sende inn byggesøknaden som den er, med alle merknader og dine kommentarer til hver enkelt merknad

Hvilke skjema skal jeg bruke for å nabovarsle?

• For mindre byggeprosjekter på egen eiendom, kan du bruke forenklet nabovarsel. Disse finner du her.
• For større byggeprosjekter, som fritidsbolig eller enebolig, må du bruke ordinære skjemaer for nabovarsling. Disse finner du her.

Må jeg varsle alle på lista?

Vi kan gi deg fritak fra å varsle enkelte naboer, hvis naboens interesser ikke vesentlig berøres. Det kan for eksempel være at bygget ditt er plassert sånn at de ikke ser det fra sin eiendom, eller hvis naboen bor så langt unna at det ikke er mulig å se bygget fra dennes eiendom. Men denne avgjørelsen er opp til oss.

Slik går du fram:

1. Du kan sende inn byggesøknaden når fristen for nabovarselet har utløpt eller hvis alle naboene har samtykket til byggeplanene

2. Bruk et av disse to skjemaene:

• Byggesøknad for deg som ønsker å bygge eller rive - gjelder for tilbygg mindre enn 50 m² og frittliggende bygninger mindre enn 70 m²

Søknad om bruksendring - når du skal gjøre om en tilleggsdel (f eks en bod) til en hoveddel (f eks stue, soverom eller kjøkken) i egen bolig.

3. Fyll ut alle felter i søknadsskjemaet.

4. Samle alle vedlegg som skal legges ved byggesøknaden din.

5. Send inn byggesøknad med alle vedlegg og relevant dokumentasjon:

• er du sikker på at søknaden er komplett, og at du ikke trenger dispensasjon eller andre tillatelser? Da er saksbehandlingstiden 3 uker.
• må du ha dispensasjon eller andre tillatelser? Da er saksbehandlingstiden 12 uker. Det kan ta ytterligere 4 uker hvis vi må innhente tillatelser, samtykker eller uttalelser fra andre myndigheter.

Har du glemt å opplyse om noe relevant i byggesøknaden?

Det er ditt ansvar å sørge for at alle lover og regler blir fulgt. Har du glemt å opplyse om noe som kan påvirke utfallet av byggesøknaden din, blir vedtaket fra oss ugyldig. Pass derfor på at både naboene og vi får all relevant informasjon. Hvis ikke kan det hende at du må nabovarsle og søke på nytt.

Slik går du fram:

1. Du må vente på byggetillatelse fra oss før du starter å bygge

2. Husk å bruke kvalifiserte fagpersoner ved behov

3. Lykke til med byggingen! :)

Har du fått byggetillatelse?

Husk at byggetillatelsen kun gjelder for nøyaktig det du har beskrevet i den godkjente søknaden. Byggetillatelsen gjelder i 3 år . Det betyr at du må sette igang byggearbeidene i løpet av disse tre årene.

Har du fått avslag?

Sier vi nei til byggeprosjektet ditt, må du sette deg inn i hvorfor de sier nei. Du har muligheten til å:

• endre på prosjektet for så å nabovarsle og søke på nytt
• klage på vedtaket innen 3 uker

Hva gjør jeg om jeg oppdager nye/ukjente forhold på eiendommen etter at jeg har fått byggetillatelse?

Hvis du oppdager noe som kan påvirke byggetillatelsen, må du stoppe byggearbeidet umiddelbart til situasjonen er avklart. Dette kan for eksempel dreie seg om at du etter første spadetak oppdager kulturminner eller arkeologiske funn som har vært skjult under jorda.

Når bygget er ferdig, må du søke oss om en ferdigattest. Først når ferdigattesten er godkjent, har du lov til å ta i bruk bygningen.

Slik går du fram:

1. Når det du bygger er helt ferdig, må du søke oss om en ferdigattest.

2. Du kan bruke blankett 5167 Søknad om ferdigattest.

3. Du må vente 3 uker fra du sender inn søknad om ferdigattest til du kan ta i bruk det du har bygget.

Når søker jeg om ferdigattest?

Når du søker om ferdigattest bekrefter du at du har bygget i henhold til den godkjente byggesøknaden din, og i tråd med plan- og bygningslovens krav.

Ble det du bygde helt likt det du fikk tillatelse til?

Da trenger du kun å fylle ut blanketten, og trenger ikke legge ved noen vedlegg.

Ble det du bygde annerledes enn det du fikk tillatelse til?

Da må du først finne ut om endringene er så store, at vi krever at du må nabovarsle og søke på nytt. Mener vi at avviket er så lite at det ikke har betydning for hverken tillatelsen din eller naboene? Da må du legge ved vedlegg som dokumenterer avviket. Dette kan for eksempel være en oppdatert fasadetegning som viser at vinduene ble mindre enn planlagt.