Om Sør-Odal

Norges lengste elv, Glomma, renner gjennom både kommunesenteret Skarnes og flere grender, og innbyr til båtliv, bading og fiske. Det samme gjør også Storsjøen, som vi deler med Nord-Odal, og Oppstadåa – som renner både sørover og nordover, avhengig av vannstanden i Glomma.

De mest populære badeplassene finner du på SIAP (Sør-Odal idretts- og aktivitetspark) én kilometer fra Skarnes, i Dølisjøen og Storsjøen ved fylkesvei 209, i Glomma ved riksvei 175 på Disenå og Galterud, samt ved E16 på Sanngrund.

På Skarnes lekeland, som ligger langs hovedfartsåren E16 til Oslo og Kongsvinger, finner du barnas bondegård, vannrutsjebane, trampoliner, minigolf og en rekke andre leketilbud.

Hvis du er glad i kultur og historie, bør du ikke la sjansen gå fra deg til å besøke disse stedene:

• Galleri Lyshuset: Norges største samling av bilder signert maleren Kåre Tveter. Samlingen omfatter arbeider utført i olje/lerret, akvarell, silketrykk, litografi og strektegninger. www.lyshuset.no
• Odalstunet: Et levende bygdemuseum for hele Odalen som gjenspeiler et storgårdsmiljø og en husmannsplass fra 1700- og 1800-tallet. Bygningene er hentet fra gårder, plasser og bruk i distriktet, de eldste fra 1700-tallet. www.odalstunet.no
• Odals værk: Her finner du minner fra svunne tiders jernverksliv og annen industrivirksomhet gjennom 300 år, inkludert sju fredede bygninger. www.odalsverk.no

Bo i Sør-Odal

Vi har varierte boligtilbud - her finner du eneboliger, leiligheter, rekkehus, terrassehus og småbruk.

Bosettingen er fordelt på alle de åtte grendene våre, og med Skarnes, som er det nest største tettstedet i Kongsvingerregionen, som kommunesenter. Om lag 2000 personer sokner til Skarnes tettsted, som er et handelssenter for de omliggende grendene. Her finner du offentlige kontorer, banker, post i butikk, leger, tannleger mm. 

Sør-Odal kommune har de siste årene hatt en svak positiv befolkningsvekst og positiv netto innflytting. Folketallet gikk imidlertid tilbake med fem personer i 2018, og var på 7.879 ved utgangen av året. Ifølge prognoser for vekst i befolkningen, vil Sør-Odal ha om lag 9.000 innbyggere i 2040. Veksten vil være størst i aldersgruppene over 65 år.

Boligtilbudet er viktig for tilflytting. På dette området har kommunen en viktig tilretteleggerrolle. For å møte den forventede veksten vil det være behov for å bygge anslagsvis 30 nye boenheter hvert år. Det er gjennom kommuneplanens arealdel 2013-2024 avsatt områder for boligbebyggelse på Skarnes og i grendene, samt områder for spredt boligbebyggelse. Veksten er markedsregulert, og etterspørselen er i størst på Skarnes.

Infrastruktur og kollektivtilbud

Sør-Odal har god forbindelse med omverden. E16 går fra Kløfta til Sør-Odal og Kongsvinger med forbindelse til svenskegrensen. Fylkesvei 24 går nordover fra Sør-Odal til Hamar. Det er kort vei til Gardermoen og det går tog hver time til Oslo.

Sør-Odal kommune jobbet i 2018 aktivt med å få Nye Veier til å overta E16-prosjektet, for å sikre en raskere utbygging. Samferdselsdepartementet ga offisielt oppdraget til Nye Veier i årsskiftet 2018/2019.

Kommunen arbeider kontinuerlig inn mot Hedmark trafikk for å bedre kollektivtransporttilbudet mellom Skarnes og grendene, da dette er et tema som opptar mange av innbyggerne utenfor kommunesenteret. Det samme gjelder styrkingen av tilbudet mellom Kongsvinger og Gardermoen. Et bedret kollektivtilbud kan bidra til at kommunens innbyggere i større grad kan ta del i arbeidsmarkedet i Ullensaker/Gardermoen.

Kongsvingerregionen

Sør-Odal kommune er en del av Kongsvingerregionen. Mer informasjon finner du på Kongsvingerregionen og regionrådet for Kongsvingerregionen.

Medlemmene i regionen er også våre naboer  

• Eidskog kommune
• Grue kommune
• Kongsvinger kommune
• Nord-Odal kommune
• Åsnes kommune

I tillegg har vi vår nabo i vest: Nes i Viken.

Kommunen inngår også i den svensk/norske samarbeidsregionen ARKO og i Osloregionen.

Kommunevåpenet

Sør-Odal kommunestyre vedtok i møte 7. mai 1991 kommunevåpen for Sør-Odal: Nøkler i trepass (tre gull-nøkler på rød bunn). Kommunevåpenet ble godkjent ved Kongelig Resolusjon 10. januar 1992.

Komiteen som utredet kommunevåpen uttalte:
Nøkkelmotivet er allerede i bruk av Sør-Odal historielag. Odal realskole brukte det også som emblem.
Med de 3 nøklene ønsker man å symbolisere de 3 kirkesognene i bygda: Strøm, Ullern og Oppstad. Videre vil det symbolisere de 3 viktige vannveiene: Glomma, Oppstadåa og Storsjøen. Nøkkel er symbolet som åpner, stenger, binder og løser. Det står bl.a. for rettferdighet, kunnskap og noe positivt.

Grafisk designer Harald Hallstensen var en viktig konsulent under arbeidet med utformingen av Sør-Odal kommunes kommunevåpen, gullnøkler i trepass på rød bunn.

Forskriften for bruk av kommunevåpenet er som følger:

Vedtatt av Sør-Odal kommunestyre 7. mai 1991, sak 28/91.

§1 Definisjon

Sør-Odal kommunes våpen fastsatt ved Kongelig Resolusjon 10. januar 1992 er:

• I rødt tre gull nøkler stilt i trepass.
• Flagg: I rødt tre gule nøkler stilt i trepass i rektangulær form i forholdet 08:1.
• Farger: Varmrød nr. 001 og gul nr. 116.
• Til dekorativt bruk kan våpenet utformes som vimpel eller hengende banner.
• Våpenet omfatter enhver heraldisk form.
   

§2 Generelle bestemmelser om bruk.

Som hovedregel kan våpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon. Bruk av våpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt uten særskilt tillatelse. Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet.
 

§3 Bruk av våpenskjold

Til utvendig bruk og som dekorasjon skal alltid våpenskjoldet brukes med sine farger. Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelser brukes til jakkemerker m.v. Dersom våpenet ikke kan gjengis i sine riktige farger i annonser, trykksaker og lignende, skal det gjengismed hvite nøkler på sort bunn. Ingen andre farger er tillatt.
 

§4 Bruk av kommuneflagg.

Flagget kan heises når kommunestyret har møte og ellers etter nærmere bestemmelse.
 

§5 Bruk av våpenet i faner, vimpler m.v.

Våpenet kan utformes som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger. Til dekorativ bruk kan flagget utformes og brukes som hengende banner etter nærmere bestemmelse.
 

§6 Bruk av våpen i stempel og segl.

Våpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med etatens eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten. Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumenter, til lukking av konvolutter og lignende
 

§7 Våpenets utforming og utføresle

Våpenet kan gjengis i ulike typer teknikker og materialer for eksempel plastisk i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert. Enhver utførelse av våpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige farger, former og proporsjoner.
 

§8 Tillatelser til bruk av kommunevåpenet

Søknader om tillatelser til bruk av kommunevåpenet rettes til Sør-Odal formannskap som påser at utforming og utførelse av våpenet er korrekt, og at disse forskrifter blir fulgt.