Folkehelse
Slik har kommunen jobbet med satsingsområdet:

Satsingsområde folkehelse i kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030:
- Innbyggerne i Sør-Odal kommune skal ha flere leveår med god helse, og sosiale forskjeller skal jevnes ut.
- Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for å fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere de faktorene som har negativ innvirkning.
Teknikk og næring
Vi tilrettelegger veier og friområder slik at de blir tilgjengelige for befolkningen.
Kommunen bidrar til drift på SIAP, og deltar i et brukerråd sammen med aktørene på SIAP. Vi skal i fellesskap jobbe for å gi et godt tilbud og gjøre området enda mer attraktivt for innbyggerne.
Helse og omsorg
Det er mange tjenester og tiltak innenfor helse og omsorg som kunne vært beskrevet under folkehelse, men vi har valgt å legge rehabiliteringstjenesten under folkehelseparaplyen denne gangen.
Retningsvalget Rehabilitering først og Hjemme best (viser til kst.sak behandlet 01.11.2018. «Omstilling i helse og omsorg») legger folkehelseperspektivet til grunn. Tjenestene må i større grad legge vekt på aktiv omsorg, og ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Strategiene som prioriteres påvirker faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og som beskytter mot helsetrusler. Satsing på forebygging og rehabilitering, mestring og aktivitet er viktig for folkehelsen. Dette er helt i tråd med Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre» handler bl.a. om at vi må tilrettelegge for at eldre får brukt sine ressurser. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet.
Rehabiliteringstjenesten
Grunnet covid-19-pandemien og omdisponering av personell (10,3 årsverk av totalt 12,3 årsverk i perioden april- august 2020) har flere av tjenestene i rehabiliteringsavdelingen vært helt eller delvis avviklet i overnevte periode. Dette gjelder rehabiliteringsteam, vurderingsteam, frisklivssentralen, fallforebyggende grupper, firemånedersgruppe (barn), forebyggende hjemmebesøk 75+, fysioterapi og ergoterapi. Dette har i stor grad påvirket det forebyggende og rehabiliterende arbeidet innen helse og mestring.
Vurderingsteam
Kommunen er inne i en omstillingsprosess hvor vi ser på endrings- og utviklingsarbeid i praksis, som skal gi resultater både for pasientene og på ressursinnsats. Høsten 2019 hadde kommunen et forprosjekt for å kartlegge tjenestetildeling og samarbeid mellom sentrale enheter i helse- og omsorgstjenesten. Det er et stort behov for å justere og endre måten vi jobber på i tjenestene våre, slik at vi kan møte dagens og fremtidige utfordringer (flere tjenestemottakere, dårligere økonomi og mindre helsepersonell). Bakgrunnen for at prosjektet gjennomføres er at det er behov for å bruke mer tid på å vurdere brukernes behov, tenke mer helhetlig og få implementert hverdagsmestring og fokus på selvstendiggjøring tidlig i pasientforløpet. De fleste ønsker å mestre mest mulig av egen hverdag.
Tverrfaglig vurderingsteam har tverrfaglig kartlagt alle nye søkere til helse- og omsorgstjenester, ut ifra kartleggingsskjema og standardiserte tester. Teamet bestående av ergoterapeut, helsefagarbeider, sykepleier og fysioterapeut har fulgt opp pasienten tverrfaglig og arbeidet ut i fra et rehabiliterende tankesett i henhold til pasientens mål. Teamet har jobbet med fokus på mestring og selvstendiggjøring gjennom tverrfaglig og helhetlig tilnærming. I 2020 fulgte og kartla teaemt 80 pasienter, hvorav 50 % har blitt selvhjulpne med eller uten hjelpemiddel etter endt oppfølging. Tilnærmingen og den nye måten å jobbe på har bidratt til at vi har satt inn en innsats tidlig i forløpet for å unngå passivisering og kompenserende tiltak.
Rehabiliteringsteamet
Rehabiliteringsteamet bestående av sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut jobber tett tverrfaglig i rehabiliteringsoppfølgingen. Teamet følgte opp 11 pasienter med fokus på mestring, rehabilitering og selvstendiggjøring etter akutt sykdom. Teamet jobber med fokus på pasientens mål i henhold til hva er viktig for deg, og koordinerer rehabiliteringsforløpet med intensiv rehabilitering/oppfølging i pasientens hjem eller på rehabiliteringsplass på sykehjemmet. Teamet har tett dialog og sammarbeid med 2.- og 3.-linjetjenesten og øvrige samarbeidspartnere i egen kommune for å bidra til et sømløst pasientforløp.
Ergoterapi
Ergoterapeutene har ansvar for fagområdene bevegelse, kommunikasjon, kognisjon, syn og hørsel fordelt på 3 årsverk. I 2020 har ergoterapeutene fulgt opp 161 brukere. Vi server alle kommunens innbyggere og de som oppholder seg i kommunen. Mange av disse mottar ikke andre helsetjenester enn ergoterapi. Målgruppen er voksne, men vi yter også tjeneste til noen barn og unge.
Arbeidsoppgavene består i hovedsak av å kartlegge og vurdere behov for tilrettelegging, formidling og oppfølging av tekniske hjelpemidler. Mye ressurser blir brukt til å skrive søknader på hjelpemidler. Arbeidsoppgavene innebærer også funksjonstrening, rådgiving og veiledning i daglige aktiviteter. Ergoterapeutene har tett samarbeid med øvrige i helse og mestring, og jobber tett sammen med servicevaktmester på lokalt hjelpemiddellager.
Fysioterapi
Fysioterapeutene i kommunen følger opp innbyggere i alle aldre med behov for fysioterapeutisk behandling henvist fra sykehusene, fastlegene, øvrige i kommunen eller ved direkte henvendelse. Fysioterapeutene sitt kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. I 2020 ble det redusert 0,5 årsverk fysioterapi, 5,0 til 4,5 årsverk kommunalt ansatte fysioterapeuter. I tillegg har vi en turnusfysioterapeut og 4 avtalefysioterapeuter med driftstilskudd ved Odal fysioterapi. I 2020 har fysioterapeutene fulgt opp 1118 pasienter, 289 fra kommunefysioterapeutene og 829 fra avtalefysioterapeutene. Fysioterapeutene følger opp pasientene individuelt og/eller i gruppe og vi tilbyr veiledning til pasient, øvrig helsepersonell og pårørende. I behandlingen anvender fysioterapeuten forskjellige metoder, teknikker og øvelser, samt informasjon og veiledning. Pasientens aktive deltakelse i behandlingen er helt sentralt. Oppfølgingen kan være i fysioterapilokalene, hjemmebehandling, på avdelingen på sykehjemmet, på skoler eller i barnehage. Fysioterapeutene har tett samarbeid med øvrige i helse og mestring, og oppvekst.
Friskliv
Frisklivssentraler er en lavterskel forebyggende helsetjeneste som fremmer fysisk og psykisk helse, samt forebygger eller begrenser utvikling av sykdom. Oppfølgingen er kunnskapsbasert og effektiv hjelp til å endre levevaner og mestre sykdom og helseplager. I Sør-Odal har frisklivssentralen ulike gruppetilbud for fysisk aktivitet, livsstilskurs innen ernæring, søvn, toabakk og depresjonsmestringskurs i samarbeid med rus-psykisk helsetjeneste. I 2020 var det 62 deltakere på de ulike tilbudene. Livsstilskursene ble dessverre ikke avvikklet grunnet covid-19, og gruppeoppføglingen ble pauset fra mars til september. I høst har vi stort sett hatt fysisk aktivitet i gruppe ute i tillegg til styrketrening på sal.
Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er et felles begrep for tekniske løsninger og produkter som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, og gi mulighet for aktiv deltagelse i samfunnet. Teknologien skal muliggjøre økt selvstendighet, mestring, medbestemmelse, livskvalitet og komfort. Kommunen har frem til utgangen av 2020 deltatt i det Nasjonale Velferdsteknologiprogrammet med de fem andre samarbeidende kommunene i Kongsvingerregionen.
Innenfor velferdsteknologi er det etablert samarbeid mellom de sju kommunene innenfor Hedmark IKT med felles anskaffelsesprosjekt og samarbeid rundt implementering av velferdsteknologisk plattform. Anskaffelsen av digital kjerneløsning vil også omfatte enkeltteknologier som digitale trygghetsalarmer, digitale tilsyn og pasientvarslingsanlegg, da dette er teknologier vi vet flere av kommunene har behov for raskt.
Siden Covid-19 utbruddet i mars, har det vært et annerledes år. Dette har påvirket arbeidet med velferdsteknologi. Grunnet smitteutbruddet Sør-Odal hadde i starten av pandemien, ble flere av ergoterapeutene omorganisert til andre avdelinger og velferdsteknologiansvarlig måtte prioritere hjelpemiddelformidling og andre ergoterapioppgaver i disse ukene. Dette har i større eller mindre grad påvirket prosessene som omhandler velferdsteknologi. Arbeidet med velferdsteknologi har allikevel hatt fremdrift gjennom året, og mye av utviklingsarbeidet har kunnet la seg gjøre gjennom videomøter via Teams.
Til tross Korona pandemien klarte vi å doble antall elektroniske medisindispensere i denne perioden.Ved inngangen av året, hadde vi 10 aktive brukere av denne løsningene, mens mot slutten av 2020, har vi 20 tjenestemottakere som benytter seg av elektroniske medisindispensere.
Velferdsteknologiansvarlig og superbruker i velferdsteknologi har gjennomført gevinstmåling på hver enkelt tjenestemottaker hver måned.
Antall sparte timer i 2020 |
Unngått kostnad i 2020 |
Gjennomsnittlig sparte timer per dag 2020 |
753 |
372 787,- |
2 |
Oppvekst og kultur
Enhetene innenfor kommunalområdet rapporterer om arbeid med satsingsområdene under kapittel 7.