For 2020 har kommunalområdet hatt fokus på to hovedområder. For det første har arbeid rettet mot barn og unge blitt knyttet styrking av viktig og nødvendig kompetanse jamfør utviklingsmålene som fremkommer i Temaplan for Oppvekst 2020-2030.

For det andre har kommunalområdet jobbet med realisering av målene etter omstillingsprosjekt: På innbyggernes side – sammen om å skape en bærekraftig kommune, som ble vedtatt i kommunestyret i februar 2020. Dette arbeidet har dreid seg om en omfattende omstilling av de økonomiske rammebetingelsene, ny organisering herunder lederstruktur og innhold i de ulike rammeområdene. Arbeidet har vært forankret i strategisk- og utviklingsmålene i Temaplan for Oppvekst 2020-2030.

Temaplan for Oppvekst

Temaplanen bygger på og følger opp målene i kommuneplanens samfunnsdel med følgende målsetninger: Helhetlig og tverrfaglig samarbeid for å utvikle gode tjenester, utjevne sosiale forskjeller og ha folkehelseperspektiv. For å kunne nå målsetningene som er omtalt i det foregående, er det lagt opp til følgende strategiske målsetninger i temaplanen, som skal gjennomsyre arbeidet i kommunalområdet:

• Barnehagene i Sør-Odal skal bidra til at barna utvikler et godt selvbilde, sosial kompetanse og faglige forutsetninger for skole og utdanning.
• Skolen i Sør-Odal er en god læringsarena som skaper trygghet og gode selvbilder. Elevene skal opparbeide seg faglig og sosial kompetanse som gir samme forutsetninger for videre skolegang, yrkesdeltakelse og god helse som barn og unge i resten av landet.
• Vi skal ha et godt og attraktivt kulturtilbud til alle kommunens innbyggere

Under omtales arbeidet på ulike rammeområder som er gjennomført eller igangsatt i løpet av 2020, med utgangspunkt i kommunes satsningsområder.

Kulturskolen i Odalen og Ungdommens Hus

Kulturskoleloven sier at «alle kommuner skal ha et offentlig musikk- eller kulturskoletilbud».

Kulturskolen i Odalen er en interkommunal tjeneste for begge odalskommunene, med Sør-Odal som vertskommune. Kulturskolen driver opplæring i musikk, dans og visuelle uttrykk. Kursene tilbys barn og unge i grunnskole og videregående skole, samt til korps, barnehager og barselgrupper. Kulturskolen arrangerer flere store og små konserter og arrangementer årlig.

Ungdommens Hus er kommunens ungdomsklubb og er organisert under kulturskolen. Ungdomsklubben har åpent to kvelder i uken for alle unge fra femte til tiende klasse. I tillegg arrangeres helgeaktiviteter og andre arrangementer som er skreddersydd for aldersgruppen.

Barn og unge:
Alle kulturskoletilbud skal være et lavterskeltilbud. Alle barn og unge i Sør-Odal skal ha mulighet til å delta på ett av våre kurs uansett bakgrunn og livssituasjon. Vi har et tett samarbeid med både offentlige og frivillige som jobber med barn og unge i spesielle livssituasjoner. Selv om kursene er lavterskeltilbud skal vi også kunne gi dybdeundervisning til elever som ønsker å satse videre på praktisk-estetiske fag.

Ungdommens hus skal være et fristed for barn og unge som trenger en sosial arena å oppholde seg på etter skoletid. Alle fra femte til tiende klasse har muligheten til å komme, og alle aktiviteter er gratis.

Folkehelse:
Alt kulturskolen gjør har et folkehelseperspektiv. Kreativ utfoldelse er et viktig ledd i barns utvikling. I tillegg er følelsen av mestring man oppnår ved å lære et instrument eller andre praktisk-estetiske utøvelser noe som er unikt for kulturskolen. Kulturskolen er et av de få kommunale fritidstilbudene i kommunen, og bidrar til at barn og unge har et alternativ til andre fritidsaktiviteter som de av forskjellige grunner velger bort eller ikke har mulighet til å delta på. Bevegelse, rytmikk, motorikk og kreativitet er noen av tingene kulturskolen bidrar med i folkehelsearbeidet.

Ungdommens hus skal bidra til at unge har et sosialt fristed de kan gå til. Det å føle at man er del av et felleskap og blir sett av både voksne og jevnaldrende er viktig i det psykososiale arbeidet i kommunen.

Utfordringer:
Kulturskolen er særskilt sårbar i en tid der kommunene sliter økonomisk. Små nedskjæringer har store konsekvenser for kulturskolens drift, siden lærere har små stillinger og enheten har få årsverk som skal dekke et stort felt av kulturaktiviteter.

På grunn av koronapandemien har kulturskolen hatt redusert aktivitet i 2020. Elevtallet har vært lavere pga. manglende gruppeundervisning, og de fleste større arrangementer har blitt avlyst.

Helsestasjon

Kommunen har deltatt i et forskningsprosjekt i samarbeid med RBUP (Regionsenter for barn- og ungdomspsykiatri) for å utvikle et lavterskeltilbud for triste og engstelige barn i barneskolen. Prosjektet ledes av enhetsleder på helsestasjonen i samarbeid med PPT, kommunepsykolog og skole, og vil både gi en kompetanseheving innenfor psykiske helse og et nytt selektivt tiltak for barn i barneskolen. Prosjektet vil være et satsingsområde fra 2020–2022.

Folkehelse/levekår barn og unge

Tiltaket med helsesykepleier i barnehagen har vært redusert i 2020 på grunn av korona. Helsestasjon har bidratt med veiledning, informasjon og undervisning til etater på tvers i kommunen i forhold til smittevern gjennom pandemien. Helsestasjon har hatt ansvar for koordinering og planlegging av koronavaksinasjonsprogrammet.

Helsestasjonen skal gi et helhetlig tilbud i kommunen for å fremme fysisk, psykisk og sosial helse, samt forebygge sykdom og skade til barn, unge og deres familie 0–20 år.

Helsestasjon har gjennomført to foreldreveiledningskurs på helsestasjonen, og hatt til sammen 25 barn og unge til oppfølgning i kommunens psykiske helseteam for barn og unge i tillegg til ordinær helsestasjon- og skolehelsetjenestedrift gjennom året. 25 % av barn i skolehelsetjenesten har hatt behov for ekstra oppfølgning, og hovedtyngden av dette er psykososiale utfordringer og veiledning til hjemmet.

Helsestasjon deltar i det tverrfaglige og forebyggende arbeidet med barn og unge på systemnivå og individnivå gjennom KORT, kompetanse- og rådgivende team, som koordineres og ledes av helsestasjonen. Det var 15 saker som ble drøftet i teamet i 2020.

Det ble i 2020 også etablert en tverrfaglig ryktegruppe i kommunen, bestående av skole, politi, barnevern og helsestasjon, hvor målet er tidlig innsats og oppfølgning i forhold til rus og kriminalitet blant barn og unge i Sør-Odal.

Helsestasjon har gjennom 2020 omprioritert ressurser til smittevernarbeid i forbindelse med pågående koronapandemi. Likevel er det ordinære tjenestetilbudet til barn og unge blitt ivaretatt gjennom hele pandemien.

Barnehage

Sør-Odal kommune har fire kommunale og fire private barnehager.

I 2020 kom det endringer i barnehageloven som styrker barnets rettskrav om et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Arbeid rundt etablering av en handlingsplan for handlingsplan for psykisk helse, lek og læringsmiljø for barnehage og skole er i igangsatt og ferdigstilles i 2022.

Sør-Odal har bemanning som oppfyller normen etter bhl. kap.5. Per desember 2020 var 75 % av pedagogiske ledere i de kommunale barnehagene godkjente barnehagelærere. 25 % av pedagogiske ledere har fått dispensasjon om utdanningskrav etter forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon § 2. God og kompetent bemanning er et kvalitetsstempel noe som vektlegges fremover.

Høsten 2019 var det totalt 459 enheter i bruk, fordelt slik: 

• Barn under 3 år: 262
• Barn over 3 år: 197

Helhetlig og tverrfaglig samarbeid
Alle barnehagene i Sør-Odal har siden 2019 deltatt i forsknings- og utviklingsprosjekt Kultur for læring, i regi av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet. Målet med dette prosjektet er at barn og unge skal vokse opp i en kultur for læring som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv; barns språklige og sosiale kompetanse skal heves. Data fra prosjektets kartleggingsresultater brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre pedagogisk praksis.

Kartleggingsresultatene dannet grunnlaget for å jobbe videre med  kompetansepakken "Gode rutinesituasjoner". Barnehagene har jobbet med situasjoner for å videreutvikle ansattes kompetanse. Det er tatt i bruk observasjonsverktøy og brukt pedagogisk analyse for å forbedre praksis. Tiltaket har gjort at barnehagene har blitt mer bevissthet i hvordan språket brukes som forbilder for barna, noe som er med på danner grunnlaget for gode relasjoner. Barnehagene har i tillegg hatt et tett samarbeid med Odal PPT, og har jobbet med kompetanseheving av språk og språkutvikling.

Barnehagene har dette året hatt flere tverrfaglige møter/samlinger, både på regionalt og kommunalt nivå. Pedagogiske ledere og styrere har delt kunnskap og erfaring på tvers, dette øker bevisstheten og kompetansen. Hele personalgruppen har vært involvert i en praksis som har hatt formål om å utvikle barnehage til lærende organisasjon.

I tråd med tidlig innsats har barnehagene tatt sårbare barn på alvor, og samarbeidet tett med Odal PPT og andre instanser for å løse saker på tidligst mulig eller lavest mulig nivå.

Folkehelseperspektiv:
Dette året har barnehagene vært ekstra mye ute. Dette har vært en god erfaring, og barna har vist at de trives med dette. Dette har bidratt til å gi barna positive erfaringer og opplevelser til å være ute uansett årstid, og som gir grunnlag for god helse. Grunnet korona-situasjonen har barnehagene hatt styrket fokus på hygiene og smittevern.

Barnehagene legger til rette for lek og samspill gjennom hele barnehagedagen, for å fremme barns sosial kompetanse.

De kommunale og private barnehagene har et tett og godt samarbeid. Foruten det lovpålagte samarbeidet om opptak av barn til barnehagene, er kompetanseutvikling og annet utviklingsarbeid områder barnehagene arbeider sammen om.

Glommasvingen skole

Glommasvingen skole ble startet i 2019 med 800 elever og mer enn 120 ansatte. I løpet av 2020 fikk skolen en ny rektor som har satt fokus på arbeid rundt skolemiljø og oppfølging av de faglige resultatene. Glommasvingen skoles visjon er: «Elever ved Glommasvingen skole skal utvikle kompetanse og holdninger som gir dem samme mulighet for videre skolegang, yrkesdeltagelse og helse som barn og unge i resten av landet.»

For 2020 hadde skolen følgende utviklingsmålene:

1. Glommasvingen skole skal bygge et læringsmiljø som fremmer trivsel, helse og læring.
2. Glommasvingen skole skal opparbeide seg tillit blant kommunens innbyggere.
3. Elevenes læringsutbytte skal økes til det nasjonale snittet i basisfagene.

Skolen er godt i gang med utviklingsmålet om å bygge et læringsmiljø som fremmer trivsel, helse og læring. Arbeidet med et inkluderende skolemiljø ble forankret i ny overordnet del av Læreplanen. Verdier og prinsipper for grunnopplæringen som for eksempel menneskeverdet, identitet og kulturelt mangfold, demokrati og medvirkning, sosial læring osv. ble lagt til grunn i videre arbeid, jamfør utviklingsmålene som er skissert i det overstående.

For skoleåret 2020 har fokuset vært å videreføre arbeidet med å bygge et læringsmiljø som fremmer trivsel, helse og læring. I de ansattes pedagogiske utviklingstid har skolen hatt fokus på to hovedområdet. Dette er skolemiljø og realisering av målsetningene i den nye læreplanen. Siden mars 2020 har skolens drift og utvikling blitt utfordret av koronapandemien. Likevel har skolen jobbet for å høste nye erfaringer som kan gi gode utviklingsmuligheter i en periode som har vært særlig krevende.

Skole- og læringsmiljø
Skolen har gjennom 2020 hatt fokus på å etablere felles retningslinjer for både elever og ansatte. Det er utarbeidet mange interne rutiner som ikke har vært på plass tidligere. Det mest sentrale har vært rutiner for oppfølging av skolemiljøet, jf. kravene som fremkommer i opplæringsloven kapittel 9A. Videre er det etablert ressursteam der ansatte i skolen kan drøfte elever/klasser som de er bekymret for. Det er også opprettet et tettere samarbeid med barnevernet som nå har fast dag hver måned på skolen der de ansatte kan få råd og veiledning.

Når det gjelder det faglige oppfølgingen har skolen hatt et mål om at elevenes læringsutbytte skal økes til det nasjonale snittet i basisfagene. I løpet av 2020 startet derfor skolens ledelse med skolevandring med formål om blant annet legge til rette for systematisk oppfølging av lærere og undervisningspraksis gjennom observasjon og refleksjonssamtaler.

Videre har vi jobbet med resultatene fra elevundersøkelsen og Kultur for læring (T3), vurdering for læring og årsplaner, med formål om økt læring- og sosialutbytte.  I disse kartleggingsundersøkelsene rapporterer flere elever at de trives bedre, og at de har flere å være sammen med.

Hvis vi ser overordnet på 1.-4. trinn, rapporter elevene at elevatferden har blitt bedre og flere elever opplever også at de har noen å være sammen med i friminuttene.

Ser vi på enkelttrinn er det variasjon, men vi ser følgende områder med fremgang:

• 2. trinn: Trinnet viser fremgang i forhold til trivsel, atferd og relasjon mellom elevene.
• 3. trinn: Trinnet scorer godt på alle indikatorene, men spesielt i forhold til atferd.
• 4. trinn: Trinnet viser fremgang på det relasjonelle, både mellom elevene og mellom lærer og elev.
• 5.-10. trinn: sosial isolasjon er ett av fokusområdene skolen har fremgang på. Det betyr at flere elever på disse trinnene opplever at de har noen å være sammen med. Elevene opplever også fremgang på flere områder som har med sosial trivsel og det sosiale miljøet. De er også fremgang knyttet til feedback i undervisningen.

Skolen jobber kontinuerlig med å forene seks ulike kulturer etter endring i skolestruktur. Dette arbeidet har til tider vært krevende, men skolen har fokus på å etablere strukturer for samarbeid som fremmer en delings- og læringskultur. Alle ansatte i skolen tar aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak. Dette vil bidra til å opparbeide seg tillit blant kommunens innbyggere.

Tiltak jf. Temaplan for Oppvekst

Kvalitet i skolen, inklusiv SFO

Utfordringer
I 2020 sluttet daværende rektor og en avdelingsleder. Ny rektor var ikke på plass før august 2020. På grunn av lederbytte ble det noe utfordrende for skolens ledelse å følge opp de administrative og utviklingsmessige oppgavene.

For noen få elever er fortsatt overgangen til stor skole vært krevende. Skolen arbeider kontinuerlig med å trygge disse få elevene, og flere støttefunksjoner inne.

Spesielt utfordrende har overgangen også vært for noen få ansatte, som igjen gir en betydelig slitasje i personalet og et sykefravær som i år er for høyt. Dette har også ført til at skolen har måttet finne vikarer.

Det ble i 2020 vedtatt at skolen skulle redusere en del fagarbeider-/assistentstillinger. Det var derfor flere ansatte som ble overført til barnehagene etter jul 2020.

Et annet område som har vært spesiell utfordrende har vært tilsetting av kvalifiserte lærere til Glommasvingen. Flere av lærere som har fått tilbud om jobb, har takket nei da de får høyere lønn i nabokommunene.

Koronapandemien har til en viss grad satt en stopper for noe av det pedagogiske utviklingsarbeidet skolen skulle ha gjort. Ansatte skulle samarbeide om fag på tvers av trinn, men dette har ikke vært mulig grunnet korona. Mye av planleggingstiden har derfor foregått på Teams.

Avslutningsvis opplever skolen at skolebygget fortsatt har noen få «barnesykdommer». Det er de samme barnesykdommene som de rapporterte om i 2019. Det dreier seg om ventilasjonsanlegg, temperaturutfordringer i flere klasserom, låsing av dører, alarmer som går om natta og solskjerming i klasserommene. Dette har ført til at en del klasserom har måttet henge opp gardiner.

Odal Pedagogisk psykologisk tjeneste

PP-tjenesten jobber sammen med barnehager og skoler og andre hjelpeinstanser for at barn og elever i kommunen skal oppleve trivsel, læring og mestring. Odal PPT er en interkommunal tjeneste for Sør-Odal, Nord-Odal og Innlandet fylkeskommune. Sør-Odal er vertskommune. Tjenesten har totalt 10,6 årsverk. For Sør-Odal inngår også logopedtjenesten og spesialpedagog for barnehagene i Odal PPT

Det tverrfaglige samarbeidet med andre kommunale tjenester og omliggende mer spesialiserte tjenester, f.eks. innenfor helse, prioriteres høyt i PPT. PP-tjenesten skal bidra til utvikling og forbedret praksis for alle barn i skoler og barnehager, for de som trenger noe ekstra tilrettelegging og for barn som har særskilte behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. PPT har et særlig ansvar for å utrede og gi råd om opplæringstilbudet for barn med særskilte behov.

Odal PPT har i 2020 fått noe flere individsaker henvist, og opplever økt kontakt fra skoler og barnehager med ønske om mer generell veiledning og kompetanseheving. Det dreier seg om 7,2 % av elevene i skolen, hvilket er omtrent på nivå som i 2019. Økt etterspørsel etter tjenester fra PPT fører dermed ikke nødvendigvis til mer spesialundervisning, men til mer felles jobbing for å favne flere på skolens arena.

PPT deltar på styrermøter og fagdager med pedagogiske ledere i barnehagene. PPT har initiert og igangsatt et «språkløft» i barnehagene i 2020, hvor målet er kompetanseheving og forbedret praksis som bidrar til et stimulerende og forebyggende språk- og læringsmiljø for alle barn. I arbeidet deltar logoped, spesialpedagog for barnehager og PP-rådgiver.

Skolens ressursteam har blitt er en viktig samarbeidsarena for PPT i løpet av 2020. Faste kontaktpersoner deltar i teamene for de ulike trinnene. Dette bidrar til kontinuitet og samordning av oppfølging i saker og er en viktig faglig utviklingsarena.

PPT deltar i overordnede kommunale prosjekter som Kultur for læring, Mestrende barn, Læringsmiljøprosjektet og Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Odal PPT er sammen med øvrige PP-tjenester i Kongsvingerregionen del av et felles etablert nettverk med vekt på kompetanseheving og utvikling.

Utfordringer
Odal PPT er per i dag en gjennomgående tjeneste, med oppgaver også i videregående opplæring. Dersom Innlandet fylkeskommune velger å trekke ut stillinger fra Odal PPT når de bestemmer organiseringen av sin PP-tjeneste, får dette konsekvenser for Odal PPTs bemanning, kompetanse og mulighetene for en gjennomgående og helhetlig oppfølging av elever med behov for tjenester fra PPT.

Framover forventes det (gjennom St.6 2019-2020 og forslag til ny opplæringslov) at PP-tjenesten skal ha et mer omfattende oppdrag. Flere oppgaver på det spesialpedagogiske feltet grunnet overføring av oppgaver fra Statped, flere oppgaver relatert til oppfølging av læringsutbytte for elever med spesialundervisning og flere oppgaver i tilknytning til det ordinære tilbudet i skoler og barnehager. Forventningene gir mulighet for god videreutvikling, men kan bli krevende innenfor gjeldende rammer.

Odal barneverntjeneste

Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.

Odal barneverntjeneste er en interkommunal tjeneste for odalskommunene, som Sør-Odal er vertskommune for.

Barneverntjenesten har fokus på tidlig innsats og har hjelpetiltak med formål å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer hos barn og unge. Det er også fokus på å involvere barn og unge i det konkrete tiltaksarbeidet. Barneverntjenesten har fokus på samhandling med andre kommunale enheter i det forebyggende arbeidet og for tiltaksarbeidet, og deltar på etablerte samarbeidsforaer i begge kommunene.

I de kvartalsvise rapportene til Statsforvalter var det i 2020 som i 2019 ingen avvik, noe som viser at tjenesten utfører det den skal til riktig tid.

I 2020 var det en liten nedgang i antall bekymringsmeldinger sammenlignet med 2019. Det er vanskelig å peke på årsaken til dette.

Når det gjelder hjelpetiltak, har dette vært relativt stabilt sammenlignet med 2019. I forhold til antall barn i fosterhjem, så har dette gått litt ned i 2020 sammenlignet med året før.

Odal barneverntjeneste deltar i den etablerte regionale barnevernvakta som er et interkommunalt samarbeid mellom Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue. Barnevernvakta er barneverntjenestens akuttberedskap og har åpnet utover kontorets åpningstid. Primæroppgavene er å bistå barn, unge og familier i akutte.

Barneverntjenesten har i løpet av 2020 deltatt i læringsnettverk sammen med mange andre kommuner i Innlandet. Det er Statsforvalter som har initiert oppstart av læringsnettverket og tiltaket er et kompetanseløft til de ansatte slik at tjenestene til barn og deres familier er av god kvalitet.

Barnevernreformen trer i kraft 01.01.22, og barneverntjenesten er i gang med å forberede seg til denne reformen. Læringsnettverket er en del av forberedelsene, samt at vi arbeider med nye rutiner innad i tjenesten for å møte de kravene som stilles til blant annet oppfølging av fosterhjem.