Glåmdal interkommunale avløpsselskap (GIVAS) eier og drifter alle offentlige vann- og avløpsanlegg i eierkommunene. 

Beslutningen ble enstemmig vedtatt i kommunestyret tidligere i år, og Sør-Odal kommune og GIVAS har de siste månedene samarbeidet for å planlegge overgangen. Avtalen gjelder vann- og avløp og alle ansatte på vannrenseanlegg og avløpsrenseanlegg i Sør-Odal får snart GIVAS som ny arbeidsgiver. 

I tillegg vil noen ansatte på uteseksjonen og kommunalteknikk jobbe for GIVAS fra januar. Totalt gjelder det ti årsverk. De ansattes rettigheter og plikter blir overført til GIVAS gjennom en virksomhetsoverdragelse. 

Få endringer for innbyggerne

Fra neste år vil fakturaen for vann-, avløp- og slamtømming komme fra GIVAS, og alle henvendelser om vann og avløp skal fra nyttår gå til GIVAS. Utover dette vil ikke innbyggerne merke så mye til overgangen. 

Vann og avløp er samfunnskritisk infrastruktur

De siste årene har etterslepet i vann- og avløpsnettet fått stor oppmerksomhet. Sammen med endringer i klima og mer ekstremvær, setter dette infrastrukturen under press i hele landet. Kommunene har fått skjerpede myndighetskrav som vil kreve store oppgraderinger av dagens anlegg. 
For å løse utfordringene på en effektiv og god måte er samarbeid på tvers av kommunegrensene mer aktuelt enn noen gang. Vann- og avløpsanlegg er dyre anlegg å bygge og drifte. Når flere kommuner går sammen om fellesanlegg vil det som oftest gi en stordriftsfordel.

- Vi er svært glade for at Sør-Odal blir en del av GIVAS, sier daglig leder, Hanne Rolsdorph. 

Ansatte i Givas foran Granli vannverk

Hun forteller at dagens eiere har en målsetning om å videreutvikle GIVAS til et felles infrastrukturselskap i regionen.

- Med Sør-Odal på laget har vi kommet langt på vei. Vi ønsker å samle fagkompetansen i et større miljø for å få mer robuste løsninger i forbindelse med vakt og beredskap. Nå kan vi i tillegg se infrastrukturen på tvers av kommunegrenser. Vi har fartet mye gjennom Sør-Odal på vei mellom Kongsvinger og Nord-Odal, nå vi ser fram til å få kommunen med på laget, sier hun.

Behov for investeringer i Sør-Odal

Sør-Odal kommune står overfor store investeringer innen vann og avløp i årene framover.

Renseanlegget i Sør-Odal må innfri nye krav innen 2026, og dammene til vannverket trenger vesentlige oppgraderinger dersom vannverket skal driftes videre. I tillegg er kapasiteten ved vannverket begrenset i tørkeperioder. Det nye vannbehandlingsanlegget på Granli, som forsyner innbyggerne i Kongsvinger og Grue, er bygd med nok kapasitet til også å forsyne Sør-Odal.

- Vi har hatt en lang og god prosess i Sør-Odal for å være sikre på at vi tar den rette beslutningen,ANn Helen i blomstrete kjole foran rød vegg sier Ann Helen Stangnes, kommunalsjef samfunnsutvikling i Sør-Odal kommune. Vi har tidligere investert midler i Granli Vannverk, og målet er at innbyggerne i Sør-Odal på sikt skal få vann levert fra Granli, sier hun. 

Gebyr etter selvkost-prinsippet

Alle kommuner er underlagt selvkostregelverket, og det betyr at aktiviteter, tiltak og investering vil bli dekket av den aktuelle kommunen. Selv om GIVAS er et interkommunalt selskap må derfor hver enkelt eierkommune vedta gebyrer som gjelder for sin kommune. 

- Vi må forvente å betale mer for vann og avløp i årene som kommer. Eierskap i GIVAS vil ikke gi oss lavere gebyrer, men vi er sikre på at totalkostnaden blir lavere ved samarbeid enn dersom vi skulle gjort dette alene, avslutter Ann Helen Stangnes i Sør-Odal kommune.

 

Bildetekster:
På vannverket ved Granli. Daglig leder i GIVAS, Hanne Haukerud Rolsdorph sammen med avdelingsleder vann, Ivan Skadsdammen og driftsoperatør Aleksander Nohr.

Ann Helen Stangnes, kommunalsjef samfunnsutvikling i Sør-Odal kommune.