Kommunen har 790 landbrukseiendommer og 130 driftsenheter, hvorav 25 husdyrprodusenter. Andel leiejord er ca. 50 % av fulldyrket areal. 

Kommunens jordbruksareal i drift pr. 2017 var 62 600 dekar fulldyrket areal og 1100 dekar innmarksbeite. Hovedproduksjon er korn og potet. Potetarealet utgjør ca. 5 600 dekar og kornarealet ca. 50.000 dekar.

Produksjonstilskudd

Foretak kan søke om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. For å være berettiget tilskudd, må foretaket oppfylle visse vilkår. Grunnvilkår og vilkår for den aktuelle produksjon finner du i forskrift om produksjonstilskudd.

All informasjon om produksjonstilskudd ligger på hjemmesiden til Landbruksdirektoratet. Trenger du hjelp til å fylle ut søknaden, ta kontakt med landbrukskontoret.

Vi ønsker at flest mulig skal sende elektronisk søknad. Hvis du ikke har tilgang til PC eller vil ha hjelp til å fylle ut søknaden elektronisk, så kan vi hjelpe deg. For å levere søknad elektronisk trenger man kode for innlogging i nettbank eller brukernavn og passord til MinID. Må du ha søknadsskjema på papir, ta kontakt med oss.

Nye søkere: Er du ny søker i år, må foretaket være registrert i Brønnøysundregisteret i god tid før søknadsfristen. Tidligere eier må ikke slette foretaket i Enhetsregisteret.

Søknad om produksjonstilskudd er delt i to søknadsomganger med søknadsfrist 20.01 (telledato: 31.12) og 20. august (telledato: 31.7) Søknad leveres elektronisk via Altinn. 

Spesielle miljøtiltak (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt å redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som blir forventet gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier.

Nord-Odal og Sør-Odal samarbeider om SMIL, og har utarbeidet en lokal tiltaksstrategi for bruk av midler til spesielle miljøtiltak (SMIL) i dialog med næringsorganisasjonene i kommunene. I tiltaksstrategien beskrives utfordringer, lokale behov og mål for landbrukets miljøinnsats. I tillegg beskrives prioriteringene for bruk av midler i en fireårsperiode. 

Søknadsfristen for SMIL-midler bestemmes lokalt og kunngjøres i lokal presse og på kommunenes websider. Søknadsfristen er 15.mai. Søknadsskjema finnes på landbruksdirektoratets hjemmeside.

For å kunne søke om SMIL-midler må det foregå en tilskuddsberettiget produksjon på eiendommen som oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd § 2 og § 3 eller § 4. Søker må oppfylle vilkår i forskrift om gjødslingsplanlegging, dersom jordbruksarealene er leid bort må søker likevel kunne dokumentere at vilkårene er oppfylt. 

SMIL-ordningen omfatter

Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter 
Odalskommunene ønsker å stimulere til gode prosjekter innen både forurensning og kulturlandskap. En ønsker flere forurensningstiltak med utgangspunkt i Storsjøen/Glommavassdraget. Det er ønskelig med områdetiltak hvor flere grunneiere involveres. Dette kan være fellestiltak som kan ha stor betydning for deler av bygda eller hele kommunen hvor allmennhetens behov og interesser vektlegges.

Generelt ønsker vi å følge opp tiltak i lokale planer og rapporter.

Kulturlandskapstiltak 
Odalskommunene har som målsetting å opprettholde og gjenskape kulturlandskapet og artsmangfoldet som finnes i kulturpåvirkede områder til gode for innbyggere og turistnæringa. Kommunene ønsker å bedre adkomsten og tilgjengeligheten til kulturlandskapet hvor kulturminner og kulturmiljøer blir fremhevet. Gamle bygninger er viktige elementer i kulturlandskapet Av bygningstyper fra det «gamle jordbruket» som ikke lenger har noen funksjon i dagens drift, er det bare stabburet som finnes i et stort antall og i god stand. Andre førindustrielle bygningstyper som smier, bryggerhus, jordkjellere, løer og sommerhus, er det få igjen av. Vi vil prioritere disse bygningstypene og videreføre praksis med at fylkesantikvar foretar befaring i disse sakene.

Forurensningstiltak 
Odalskommunene har som målsetting å hindre og redusere forurensning som følge av aktiviteter knyttet til jordbruket. Dette innebærer først og fremst å redusere erosjon og tap av næringsstoffer. I tillegg til tiltakene som går inn under Regionalt miljøprogram og Tilskudd til drenering, ønsker kommunene å sette fokus på hydrotekniske anlegg. I tillegg videreføre tilskudd til fangdammer og våtmarksdammer samt bekjempe svartelistede arter.

Les mer om krav, søknad, tilskuddssats og retningslinjer for saksbehandling i kommunens tiltaksstrategi

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Odalen

Strategien gjelder for 4 års perioden 2024-2027 og ble vedtatt politisk i utvalget for næring, miljø og klima den 30.4.24. Vi har felles tiltaksstrategi sammen med Nord-Odal.

Generelle miljøtiltak (RMP)

Regionalt miljøprogram (RMP) utarbeides på fylkesnivå og skal ivareta særlige miljøhensyn i de ulike regionene. RMP målretter miljøinnsatsen i jordbruket og beskriver miljøstatus og utfordringer landbruket har innen ulike miljøområder som forurensning, klima og kulturlandskap. Det regionale programmet rulleres hvert 4. år. 

Innenfor ordningen med tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark finner man tiltak som:

  • reduserer erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer
  • reduserer faren for utlekking av plantevernmidler
  • reduserer utslipp av klimagasser
  • begrenser gjengroing av landskapet
  • ivaretar naturtyper med høyt biologisk mangfold
  • ivaretar og synliggjør landbrukets kulturminner og kulturmiljøer

Redusert jordarbeiding, vegetasjonssoner, buffersoner, skjøtsel av automatisk freda kulturminner, slåttemarker og setervoller er eksempler på tiltak som faller under regionalt miljøprogram. 

Søknad for generelle miljøtiltak leveres elektronisk, søknadsskjema finnes hos Altinn. Søknadsfrist er 15. oktober.

Tilskudd til drenering

Det er fortsatt mulig å søke grøftetilskudd, vi oppfordrer alle som kan være interessert om å søke. Tilskudd blir gitt til utbedring og regrøfting av jordbruksareal som tidligere har vært grøfta. Det er ingen søknadsfrist, og de som først leverer fullstendig søknad med grøfteplan vil bli prioritert.

Klimabetinget naturskade

Det kan gis erstatning til jord- og hagebruksforetak som har økonomiske tap i forbindelse med svikt i plante- eller honningproduksjon. Vilkår er at skaden er forårsaket av klimatiske forhold og det ikke er mulig å tegne privat forsikring. I tillegg skal man drive på faglig forsvarlig måte som blant annet innebærer å forebygge og begrense skader. 

Søknadsfrist for avlingssvikt er 31. oktober, men skaden skal meldes landbrukskontoret så raskt som mulig når skade oppstår slik at det kan gjennomføres befaring. Søknad sendes elektronisk via altinn.

Erstatning for klimabetinget naturskade omfatter fire ordninger:

  • Erstatning ved avlingssvikt 
  • Tilskudd etter vinterskader på eng 
  • Erstatning ved svikt i honningproduksjon 
  • Erstatning ved tap av bikuber

Floghavre

Floghavre er et ugras som gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann. Mye floghavre i åkeren fører derfor til redusert avling, mer bruk av plantevernmidler og økte kostnader. Det er vurdert som så skadelig for norsk korndyrking at det er underlagt egen forskrift.

Det er Mattilsynet som fører tilsyn og kan fatte vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i forskrift om floghavre.

Skogbruk

Utmarksarealet i Sør-Odal kommune er ca. 402 000 dekar, hvorav 362 500 dekar er produktiv skog.85 % av skogarealet i Sør-Odal kommune er privateid skog, ca. 12 % er eid av aksjeselskaper og resterende er fordelt på kommuneskog, staten, opplysningsfondet og stiftelser.

I kommunen finnes det et fåtall svært store skogeiendommer (5000 til over 10 000 dekar), som eier ca. 36 % av skogarealet. 

Ifølge landskogtakseringen er tilveksten pr. år beregnet til 87.400 m3 gran, 26.900 m3 furu og 12.600 m3 lauvskog. Netto salgsvolum beregnes til 102.000 m3/år.  Forutsetningen for et slikt uttak over lengre tid er at skogeierne følger opp med investeringer i skogkultur.

Skogsbilvegnettet i Sør-Odal kommune er godt utbygd og utgjør til sammen 356 km eller 39 % av kommunens veger.

Tilskuddsordninger for skogbruket

Kommunene i Kongsvingerregionen (Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Åsnes) og Våler har felles tiltaksstrategi og tilskuddspott for bruk av Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK). For 2024 vil det gis tilskudd til følgende tiltak: Ungskogpleie, Markberedning og tilskudd til nybygging og ombygging av landbruksveg, punktutbedring av bru, kulvert, rundkjøring etc. I tillegg de nasjonale ordningene: Klimatilskudd til planting, Suppleringsplanting, Skogsgjødsling samt miljøtiltak i skog. 

For flere av tilskuddene gjelder inntil-satser, det betyr at endelig tilskuddssats blir fastsatt når siste frist for å søke har utløpt. Først da vil det godskrives tilskudd til skogfondet. Alle som søker innen fristen og er berettiget tilskudd vil kunne få dette. Kommunen stiller som vilkår ved tildeling av tilskudd: 

  • Tiltaket skal være faglig, økonomisk og miljømessig forsvarlig og følge Norsk PEFC skogstandard og bærekraftforskriften. 
  • Skogeieren har plikt til å oppgi relevante opplysninger om tiltaket, vise tiltaket og akseptere de kontrolltiltak som kommunen bestemmer.
  • Det må foreligge regning/faktura som dokumenterer utført tiltak. Det må framkomme i dokumentasjonen opplysninger på minimum: Areal, bonitet, høyde over havet, arbeidskraft og kartutsnitt som viser beliggenheten av det aktuelle feltet. 
  • Søknadsfrist er fortløpende og innen 1. desember.

Tilskudd til ungskogpleie (Avstandsregulering)

Inntil 30 % tilskudd til ungskogpleie. Dette er et veldig viktig tiltak. Løse opp i tette klynger, rydde lauv og avstandsregulere den unge skogen er avgjørende for god produksjon frem mot tynning og hovedhogst. Det søkes elektronisk i Altinn eller på papirskjema LDIR 909. 

Tilskudd til markberedning

Inntil 20 % tilskudd til markberedning. Dette er et godt hjelpetiltak for satsing på naturlig foryngelse, og også et godt tiltak før planting av gran og furu. Det har ofte vært angrep av gransnutebiller i plantefeltene de siste årene. Markberedning før planting av gran kan være en god investering for å minske avgangen etter gransnutebillenes herjinger, samt bedre vekst og raskere etablering av plantene. Det søkes elektronisk i Altinn eller på papirskjema LDIR 909.

Tilskudd til nyplanting – klimatilskudd (tettere planting)

Det gis 60 % tilskudd på inntil 50 planter pr. dekar utover et fastsatt bonitetsavhenging minimumstall (se tabell 1). tilskudd oppnås utfra de forskjellige bonitetene. Ei hogstflate må være tilfredsstillende forynget innen 3 år etter hogst. 

Søknadsfrist vårplanting 1. september og høstplanting 25. november.

Tilskudd til suppleringsplanting (klimatilskudd)

Det gis 30 % tilskudd til suppleringsplanting. Året etter det er planta er det tid for å se på hvordan tilslaget har blitt. Det er krav om at plantetettheten etter supplering tilfredsstiller det fastsatte minimumstallet pr. dekar ved tettere nyplanting (se tabell 1). Utviklingsdyktige planter av ønsket treslag med en innbyrdes avstand på minst 1 m som vil inngå i framtids bestandet, kan telles med når plantetetthet etter supplering vurderes.

Tabell 1. Minimumsnivåer og tilskuddsintervaller for nyplanting.

Bonitet

Minimum plantetall pr. dekar

Tilskuddsintervall uten markberedning

Tilskuddsintervall med markberedning

26

220

220 - 270

198 - 248

23

220

220 - 270

198 - 248

20

200

200 - 250

180 - 230

17

180

180 - 230

162 - 212

14

160

160 - 210

144 - 194

11

130

130 - 180

117 - 167

8

100

100 - 150

  90 - 140

Tilskudd til gjødsling (klimatilskudd)

Det gis inntil 50 % tilskudd til Skogsgjødsling. Dette vil kunne øke den årlige produksjonen på arealet med ca. 0,15 m3/dekar.

Det må foreligge faktura som dokumenterer utført gjødsling. Det søkes elektronisk i Altinn eller på papirskjema LDIR 910 søknad om tilskudd til grøfting og gjødsling, sammen med opplysninger på Areal, bonitet, gjødselmengde og vegetasjons-type pr. felt må oppgis sammen med kartutsnitt som viser beliggenheten av det aktuelle feltet.

Søknadsfrist: 1. mars

Tilskudd til skogsbilveg og bru, samt punktutbedring av veg

Glåmdalskommunene vil prioritere tilskuddssøknader ihht. tabellen under.

Tabell 2: Prioritering av tilskudd til skogsveger og tilskuddsprosent.

Prioritering

Tiltak

Tilskuddsprosent3 

1

Ombygging av bruer 

Inntil 50 %

2

Utskifting av kulverter1

Inntil 40 %

3

Ombygging og nybygging til veiklasse 2 eller 3

Inntil 35 %

4

Punktutbedringer2 for å tilpasse vegene til lange og tunge vogntog

Inntil 35 %

5

Ombygging og nybygging som ikke inngår i pkt. 3

Inntil 25 %
  1. Diameter f.o.m. 1 m
  2. Typiske eksempler på tiltak er ombygging av krappe kurver, bæresvake parseller og trange snuplasser. 3 Nedre kostnadsgrense for tilskudd er kr 30 000,-.

Alle tiltak krever byggesøknad for landbruksveg på papirskjema LDIR 902.  Vegklasse 2 og 3 og fellestiltak prioriteres. Det stilles som vilkår ved tildeling av tilskudd at vegen skal vedlikeholdes til den standard og vegklasse som den opprinnelig ble bygd i 25 år. Tildeling av tilskudd til punktutbedringer forutsetter at vegen ellers holder kravene til vegklassen. Ved tildelinga av tilskudd til nybygging i vegklasse 3 er det krav om 4,5 m vegbredde. Det søkes på papirskjema LDIR 903 søknad om tilskudd til landbruksveg. 

Tilskudd til miljøtiltak i skog

Søknadsfrist: 1. oktober.

I områder der det drives skogbruk kan det gis tilskudd til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner.

Tilskudd kan gis til følgende tiltak:

  1. Skjøtselstiltak: Dekning av merkostnader eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdier.
  2. Langsiktig bevaring: Delvis dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle miljøverdier, der hensyn til disse krever at skogeieren avstår fra hogst eller legger om skogsdriften (eks. MiS-figurer, nøkkelbiotoper, rovfuglreir).
  3. Villmarkspregede områder: Dekning av merkostnader ved skogsdrift for å unngå veibygging som vil redusere villmarkspregede områder.

Det er et vilkår for utbetaling av tilskudd at miljøverdiene kan påvises og dokumenteres og at merkostnader eller tap er tilstrekkelig dokumentert. Det kan gis maksimalt 30 % tilskudd på godkjent kostnadsgrunnlag. Normalt skal tilskudd til en enkelt skogeier ikke overstige kr 75.000,-

For tilskudd som gis etter denne bestemmelse skal det inngås en avtale mellom skogeier og kommunen om hvilke plikter og restriksjoner tilskuddet forutsetter. Slike avtaler bør normalt ha en varighet på minst 10 år. Kommunen kan etter samråd med skogeieren bestemme at avtalen oppheves dersom spesielle forhold tilsier det. Det søkes elektronisk i Altinn eller bruk av papirskjema LDIR-911 Tilskudd til miljøtiltak i skog. 

Les mer om ordningen eller send inn din søknad her!

For mer informasjon om, og spørsmål til, ordningene kontakt ditt lokale landbrukskontor.  

Skogbruksplan

En skogbruksplan inneholder areal-, miljø- og ressursoversikter for den enkelte eiendom, oversiktlige og lett lesbare kart, samt mulighet for råd om hvordan eiendommen bør drives, både i økonomisk og miljømessig henseende.

Skogfond

Hver skogeiendom har en skogfondskonto hvor skogeiere plikter å sette av en viss andel av oppgjøret ved salg av tømmer og biobrensel. Dette er hjemlet i skogloven. Skogfondmidlene er knyttet til skogeiendommen og følger eiendommen ved salg.

Formålet med skogfond er å sikre finansiering av en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfondet skal gi skogeieren et bedre grunnlag for langsiktige investeringer, samt sikre viktige miljøverdier i den skogen som virket kommer fra, eller i annen skog som skogeieren har.

Brosjyre- Rovvilt og beitesesongen 2024

Døde eller syke ville fugler

Har du oppdaget døde eller syke ville fugler eller andre ville dyr, og mistenker fugleinfluensa? Meld fra til Mattilsynet. 

Enhetens arbeidsoppgaver

Enheten har tre ansatte med arbeidsoppgaver innenfor 

  • Lovforvaltning etter landbrukets særlover – jordloven, konsesjonsloven og skogloven
  • Tilskuddsforvaltning innen jord og skogbruk
  • Kontrollfunksjoner
  • Arealforvaltning
  • Forvaltning og drift av kommuneskogen
  • Viltforvaltning, fallvilt, ettersøk
  • Næringsutvikling i eller i tilknytning til landbruket
  • Salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger
  • Rydding på kommunens friområder
  • EUs vanndirektiv
  • Ajourhold av AR 5