Buggebanen

^{Buggebanen ca. 1955. Tegning laget av Bjørn Sveheim 2023}

Tomta hvor festplassen Buggebanen senere ble etablert, ble fradelt i 1916. Skylddelingen av tomta ble foretatt den 4.9.1916, tinglyst den 5.9.1916.  Ved skylddelingen ble kjøperen benevnt som «Søndre Odalens socialdemokratiske forening».  Det var eieren av Søndre Ødegården, Fr. Krogh, som var selger.  Steinhugger Karl Thonander representerte kjøperen ved skylddelingen.

Ved skylddelingen ble tomta gitt navnet Fjeldhøy og fikk Gnr./br.nr. 41/51. Skjøte ble utstedt til «Skarnes Samvirkende foreninger»  den 12.2.1917, tinglyst den 23.3.1917.

• Skjøte (JPG, 627KB)
• Skylddeling, 1 (JPG, 651KB)
• Skylddeling, 2 (JPG, 667KB)

Folkets hus

Det er uklart hva som opprinnelig var tanken bak kjøpet av tomta, men mye tyder på at det var ønsket om å få bygget et «Folket hus» på Skarnes som var formålet med kjøpet.

Vi har ikke funnet noen kilder på hva som ble gjort mellom 1916 og 1932. 

I et møte i Skarnes Arbeiderungdomslag den 6.11.1932 ble det satt ned en komite som skulle arbeide med planer om Folkets hus på Skarnes. Komiteen besto av Emil Martinsen, Gudbrand Svendsen og Thorleif Pedersen. Kvinneforeningen og «Samhold» skulle også velge tre medlemmer hver til denne komiteen. Hvem disse seks øvrige komitemedlemmer ble, er ikke klarlagt. Antagelig var Karl Thonander en av medlemmene fra «Samhold». Han ble senere omtalt som formann i komiteen.  Dette ble omtalt i et referat i Kongsvinger Arbeiderblad den 15.11.1932 (JPG, 215KB). 

Det ble ikke noen foreløpig konklusjon på Folkets hus spørsmålet.

I oktober 1938 ble det på nytt blåst liv i komiteen. Kongsvinger Arbeiderblad hadde den 26.10.1938 en omtale og annonse om møte i Folketshuskomiteen.

Steinhugger Karl Thonander hadde jobbet for etablering av Folkets hus på Skarnes helt siden han kom til bygda i 1914.

Under krigen var det antagelig ikke noen stor virksomhet i komiteen.

Den 22.2.1946 ble det avholdt årsmøte i Folketshus-komiteen. Dette var det første møte på sju år og en ny komite ble valgt. Emil Martinsen ble valgt til formann.

Det ble også valgt et faglig utvalg som skulle bistå en arkitekt i de videre planene for reising av folkets hus. Thorvald Løkker ble valgt som formann i utvalget. I samme møte ble dette utvalget bemyndiget til å få lagt et dansegulv på tomta i Skarnesberget. 

• Glåmdalen 23.2.1946 (JPG, 113KB)

Alternative byggetomter

Det var ikke bare eiendommen Fjeldhøy som ble vurdert som tomt for Folkets hus. Arkitekt Frode Rinnan var på besøk på Skarnes for å vurdere alternative byggetomter.

• Glåmdalen 18.6.1946 (JPG, 79KB)

Folketshus-komiteen var også interessert i å kjøpe tomta etter Amtsskolen. Amtsskolen brant ned høsten 1944 (JPG, 1MB) (Glåmdalen 20.10.1944). Der sto bare murene igjen.

^{Flyfoto 1946}

Det var Funnefoss elektrisitetsverk som var eier av Amtskoletomta. Folketshuskomiteen ønsket å få ekspropriert tomta, men søknaden ble avslått. Det ble ikke noe av salget, og Funnefoss elektrisitetsverk bygde senere opp igjen første etasje.

Det ble etter vært klart at det ble for kostbart å bygge et Folkets hus på Skarnes.  Komiteen klarte ikke å få nok inntekter til byggingen. Støtten fra Folkets hus landsforbund falt også bort. Landsforbundet hadde bestemt at det skulle satses på samfunnshus i stedet.

I et referat fra årsmøtet i Skarnes arbeiderlag, står det skrevet at Folketshus- komiteen ble oppløst i 1955. Eiendelene med Skarnesparken, den tidligere Buggebanen, ble overlatt til Skarnes arbeiderlag.

• Glåmdalen 29.2.1956 (JPG, 221KB)

Historien om festplassen fortsetter i neste kapittel.

Festplassen Buggebanen

Fra 1946 og framover, ble det fart i Folkets hus-komiteen igjen. Det ble avholdt basarer, fester og andre arrangementer til inntekt for Folkets hus.

Den første aktiviteten på festplassen Buggebanen, startet våren 1946 med bygging av det første dansegulvet (JPG, 131KB).  (Glåmdalen 22.5.1946)

Det ble arrangert dømninger for å få ryddet tomta og bygging av dansegulvet. Det var åtte lag og fagforeninger som var tilknyttet Folketshus-komiteen. Senere ble en ny fagforening tilknyttet komiteen som da besto av til sammen ni medlemmer.

Arbeidene på tomta gikk på omgang mellom de forskjellige foreningene. 

Den første festen ble arrangert av Folketshus- komiteen lørdag 29.6 og søndag 30.6. 1946 og dette var første gang navnet «Buggebanen» ble brukt. Bugg var en populær dans på denne tiden. Derav navnet. 

^{Annonse fra Glåmdalen 29.6.1946}

Den neste festen ble holdt på festplassen den 6.7.1946 med Skarnes Arbeiderlag som arrangør. Der ble det lokket med god musikk, utlodning, øl, brus og varme pølser.

^{Annonse frra Glåmdalen 5.7.1946}

I 1947 ble dansegulvet utvidet og scenehuset med scene og garderober. Dette scenehuset var på ca. 50 m2. Dansegulvet var ca. 160 m2. Kiosk for salg av pølser og forfriskninger var også satt opp. Dessuten ble veien opp til festplassen bygd. Det ble sprengt ut og planert slik at en kunne kjøre opp til tomta med bil. Den nederste delen av veien gikk over Avholdslagets tom. Det var inngått avtale med Avholdslaget om at veien kunne legges over deres tomt.

Årsmøtet i 1948 ble avholdt søndag den 29.2.1948. Der ble det framlagt årsrapport som oppsummerte virksomheten i 1947. Der ble den økonomiske situasjonen framlagt.

I løpet av 1947 ble det holdt 14 fester på Buggebanen.

Det ble avholdt valg til komiteen. Styret ble gjenvalgt og Emil Martinsen fortsatte som formann.

^{Glåmdalen 5.3.1948}

I årene framover gikk festene på rundgang mellom de forskjellige medlemmene av komiteen. Det var mange kjente artister som var på besøk på disse festene.

• Et utvalg annonser og omtaler (PDF, 7MB) (Glåmdalen 1946-1971)

Blant noen av de kjente artistene som ble hyret til å underholde på Buggebanen, var Jens Book Jensen, Arve Opsahl, Stordal og Engedal og mange flere.

Jens Book Jensen var hyret inn til den store St.Hansfesten i 1950, men kunne ikke komme. Han kom isteden lørdag 15.7.1950 sammen med bl.a. Arve Opsahl.

^{Annonse og omtale fra Glåmdalen 12.7.1950}

I 1950 skulle det kåres en Skarnesprinsesse under en fest.

^{Glåmdalen 9.8.1950}

Vi har ikke klart å finne ut hvem som ble kåret til Skarnesprinsesse. Dersom noen vet dette, send oss gjerne en e-post.

Stemningsbilder fra Buggebanen

^{Jorun Gimse (Tovseth) på Buggebanen 1951. Bildeeier Jorun Tovseth.}

Dette bildet er tatt i retning øst og vi ser scenehuset i bakgrunnen.

To gode kamerater (Jan og Terje Kristoffersen) fotografert på Buggebanen i 1953. Bildeeier Jan Kristoffersen.            

Dette bildet er tatt i retning vest og vi ser konturen av Varden i bakgrunnen. Vi ser også en kiosk der. Bildet er tatt før det store huset med bla. luftgeværskytebane ble bygd i 1954. Kiosken ble senere flyttet nord på tomta og en annen kiosk ble også bygd ved siden av. Disse to kioskene ble brukt til vanlig kiosksalg og tombola. 

I 1954 ble det utført en del store arbeider på Buggebanen. Blant annet var det bygd større dansegulv på ca. 160 m2.Det ble bygd en overbygd skytebane med kjøkken. Dette huset var ca. 120 m2 stort. Denne skytebanen var så stor at den kunne brukes som dansesal i tilfelle regnvær. Det ble også satt opp to små kiosker på nordenden av tomta. Dessuten var det laget mange krakker som sitteplass ved underholdning og opptredener.

Slik så den overbygde skytebanen ut like etter at den ble bygd:

^{Bilde i privat eie.}

Huset ble senere malt rødt. På dette bilde fra 1971 ser vi at forfallet har kommet langt og det forgikk ingen festarrangementer der lenger.

 ^{Foto: Jan Kristoffersen, 1971}

Sesongåpningen i 1954 ble behørig annonsert og omtalt i Glåmdalen den 12.6.1954 (JPG, 184KB).

^{Glåmdalen 12.6.1954}

Etter at Folkets hus-komiteen ble oppløst, gikk arrangeringen av festene på omgang mellom medlemsforeningene. Plassen ble også leid ut til tivoli og til misjonsmøter. I 1958 ble det avholdt et stort arbeiderstevne på Buggebanen hvor sosialminister Gudmund Harlem holdt tale. 

• Glåmdalen 09.07.1958 (JPG, 198KB)
• Glåmdalen 18.08.1958 - 1 (JPG, 492KB)
• Glåmdalen 18.08.1958 - 2 (JPG, 631KB)

Bjørn Sveheim utga i 2010 boka «Et skråblikk på etterkrigsårene i Odalen». Han skriver blant annet om «Da Buggebanen var populær» (PDF, 34KB)

Konglomeratsteinen

^{Foto: Jan Kristoffersen, 2022}

Den store steinen som står midt på festplassen, er av bergarten konglomerat. Dette er en bergart som ikke forekommer naturlig her i distriktet. Geologer mener den må ha kommet med isen fra Østerdalen hvor den forekommer i berggrunnen.

Konglomerat er en sedimentær bergart.  

Til å begynne med, trodde mange at steinen var en meteoritt som hadde kommet fra verdensrommet. 

^{Glåmdalen 25.7.1958}

I 1958 ble steinen satt opp på et betongfundament.  

^{Glåmdalen 7.8. 1958}

Navnekonkurranse

I 1955 ville man finne et nytt navn på festplassen. Det ble utlyst navnekonkurranse. Til slutt  var det navnet Skarnesparken som ble valgt.

^{Glåmdalen 17.6.1955 og Glåmdalen 29.8.1955}

Folketshuskomiteen ble i følge dette avisreferatet oppløst i 1955: 

• Glåmdalen 06.06.1955 (JPG, 816KB)

Den siste offentlige festen ble antagelig avholdt i 1961 (vi finner ingen festannonser etter denne tid). Etter dette ble plassen brukt av AUF til egne lagsfester og møter.

Det ble også foreslått å sette istand det store huset til Ungdommens hus, men dette ble ikke virkeliggjort, og ungdommen fikk plass et annet sted.

I 1980 ble det bestemt at huset skulle rives og plassen ryddes. 

Etter dette var en epoke av Buggebanen over.

Kildeliste

• Glåmdalen: Diverse utklipp av festannonser.
• Glåmdalen: Diverse utklipp av artikler, omtaler mm.
• Stor Norske leksikon.
• Kongsvinger Arbeiderblad.
• Digitalarkivet. Panteregister og pantebok.
• Jorun Tovseth. Bilde fra 1951
• Bjørn Sveheim. Tegning
• Bjørn Sveheim: Kopi fra boka "Et skråblikk på etterkrigsårene i Odalen"

Har du andre opplysninger om Buggebanen, send gjerne en e-post til Vidar

Skiltet er satt opp i 2022, med økonomisk støtte fra Odal sparebank og Sparebankstiftelsen Hedmark.