Sundsted og dampbåtbrygge

^{Storsjø ved Skarnes brygge. Anno museum Odalstunet}

Sundstedet

Etter at Kongsvingerbanen ble åpnet i 1862, ble det stort behov for å kunne transportere folk og varer over Glomma fra stasjonssiden til Korsmosiden. Varene som kom med toget, skulle sendes videre til mottakere på vest- og nordsiden av Glomma. Deler av Sør-Odal og hele Nord-Odal sognet til Skarnes stasjon. Kjøpmennene i disse områdene fikk varer sendt med toget fra Kristiania og andre steder. Disse varene måtte fraktes over Glomma for videre transport.

Likeledes måtte varer fra samme område også passere Glomma for å få sendt disse med jernbanen fra Skarnes stasjon.

Togpassasjerer måtte også ha en mulighet for å krysse elva.

Jernbanen anla derfor et sundsted ved elvebredden rett nedenfor stasjonen.

På Korsmosiden måtte det også etableres et sundsted.

Amtsingeniøren inngikk derfor en kontrakt med eieren av Korsmo om en vei fra hovedveien ned til elvebredden hvor det ble anlagt et sundsted. Kontrakten ble skrevet i oktober 1862 og tinglyst i januar 1863.

Tinglysningen kan leses ved å trykke på denne linken (PDF, 295KB). Digitalarkivet, tingbok 24.

Sundstedet er tegnet inn på dette kartet fra 1883.  

^{Kart fra 1883. Statens kartverk.}

Sundstedet var i bruk til Skarnesbrua ble åpnet i 1885.

^{«Situationen ved Skarnæs bro 1884».  Sundstedet merket med rødt. Faksimile fra Glåmdalen 23.8.1976.}

Etter at Skarnesbrua ble åpnet i 1885, ble behovet for sundstedet redusert, men det hendte at Skarnesbrua ikke var farbar med hest og slede om våren på grunn av snøsmeltingen. Utover landsbygda var det fortsatt sledeføre. Da ble det kjørt over isen mellom sundstedene.

Utover våren ble isen stadig dårligere.

I april 1885 kjørte en mann med hest og slede uti en råk i isen. Mannen ble reddet, men hesten druknet.

^{Faksimile Kristianiaposten 18.4.1885.}

Dampbåtbrygga

På et møte i kommunelokalet på Sand, ble det i 1894 stiftet et dampskipsselskap. Det fikk navnet Odalens Dampskipsselskap. Formann for selskapet ble stasjonsmester Opsahl på Skarnes stasjon. Han skjønte nok at ei dampskipsrute mellom Skarnes og Nord-Odal, ville øke trafikkmengden på jernbanen.

Nedenfor Skarnes stasjon ble det ved elvebredden bygd ei brygge for dampbåten. Den lå litt nord for det gamle sundstedet. På brygga var det satt opp flere kraner for å heise last om bord i båtene og i de lekterne som båtene hadde på slep. Det var også anlagt et trallespor mellom Skarnes stasjon og brygga.

 
^{På dette postkortet ser vi trallesporet i venstre bildekant. Sør-Odal kommunes samling.}

Den første båten ble bygd i Fredrikstad og fikk navnet Odølingen. Den første turen med Odølingen gikk 17. mai 1895.

Det var tydelig at odølingene ikke var vant med hvordan man skulle oppføre seg om bord i en slik båt. Derfor ble denne annonsen satt inn i Hedemarkens Amtstidende 7.6.1895.

^{Faksimile Hedemarkens Amtstidende 7.6.1895.}

Det var møtt fram mye folk ved Sand brygge og det ble avfyrt salutt til ære for den nye båten.

^{Odølingen ved Skarnes brygge 1905. Anno museum Odalstunet.}

Det viste seg etter hvert at Odølingen ikke greide all trafikken. Kjøpmennene i Mo dannet derfor et nytt selskap og en motorbåt ble bestilt i Drammen. Båten ble kjørt til Kristiania hvor den ble løftet opp på en jernbanevogn. Transporten videre gikk med jernbanen til Skarnes stasjon. Derfra ble den sjøsatt ved den gamle dampbåtbrygga. Denne båten ble døpt Storsjø.  Ordinær rutetrafikk ble satt i gang 15. juli 1905.

^{Storsjø ved Drammen brygge 1905. Anno museum Odalstunet.}

Avgang fra Østmoen kl. ½ 6 om morgenen med anløp ved Austvatn, Berg, Semb, Skjulstad og Ringnes med ankomst til Skarnes kl. ½ 9.

^{Faksimile fra Aftenposten 22.7.1905.}

Både Odølingen og Storsjø hadde vanligvis en lekter på slep for transport av varer. I 1919 havarerte en jernlekter som var på slep etter Storsjø. Havariet skjedde i Oppstadåa ca. en kilometer nord for Skarnes. Båten var på vei fra Skarnes brygge til Sand.  Dette havariet ble omtalt i avisene, bl.a. i Hedemarkens Amtstidende den 19.5.1919.

^{Faksimile fra Hedemarkens Amtstidende 19.5.1919}

^{Storsjø under Skarnes bro. Malt av Jørgen Sætern i 1908. Tilhører Kulturhuset Skogtun.}

Etter hvert ble veiene bedre utbygd og transporten ble overtatt av rutebiler.

Båttrafikken ble derfor avviklet. Odølingen hadde sin siste tur i 1918 og Storsjø i 1924.

Odølingen ble i 1918 solgt til et selskap i Moss. Båten ble kjørt til Seterstøa, tatt opp på en jernbanevogn og fraktet til Moss.

Storsjø ble lagt i opplag ved Gardvik hvor den etter hvert ble solgt som skrapjern. Baugen og propellen ble liggende igjen og ble mange år senere funnet igjen, tatt på land og restaurert. Propellen er i dag utstilt ved Sand båtforening. Stevnen er utstilt ved Mo båtforening.

^{Propellen til Storsjø utstilt ved Sand båtforening.}

^{Baugen til Storsjø, utstilt ved Mo båtforening.}

Historien om dampbåten Odølingen og motorbåten Storsjø er beskrevet i mange artikler i tidsskriftet Solør Odal nr. 3- 1974 (PDF, 2MB), nr.4- 1974 (PDF, 1MB) og nr. 1- 1975 (PDF, 2MB). Årbok for Glåmdalen 1976 (PDF, 4MB), og Båttrafikken på Storsjøen av Asgeir Østli. (PDF, 593KB)

Glåmdalen har i flere artikler skrevet om båtene: 11.3.1993 (JPG, 443KB), 3.6.2000 (PDF, 1MB) og 31.5.2001 (JPG, 1MB)

Klikk på lenkene for å lese disse artiklene som gir meget god historisk oversikt over båtenes virksomhet.

• Presentasjon av utvalgte annonser (PDF, 1MB)

Kildeliste

• Hamar Stiftstidende 7.6.1895
• Hedemarkens Amtstidende 7.6.1895, 1.6.1906, 10.5.1919, 12.5.1919.
• Kysten 27.2.1905, 30.5.1905, 8.6.1905.
• Ørebladet 30.5.1905.
• Aftenposten22.7.1905, 14.5.1908, 1.6.1909.
• Handelsregistre for Kongeriket Norge 1906.
• Norges Kundgjørelsestidende 2.7.1906.
• Glommendalen 29.6.1912.
• Glommendalens Socialdemokrat 3.6.1915, 7.6.1915, 15.7.1916, 15.7.1916.
• Norges Handels og Sjøfartstidende 5.11.1919.
• Glåmdalen 11.3.1993, 3.6.2000, 31.5.2001
• Tidsskriftet Solør Odal nr 3- 1974. Brynjulf Danielsen
• Tidsskriftet Solør Odal nr 4- 1974. Brynjulf Danielsen
• Tidsskriftet Solør Odal nr 1- 1975. Brynjulf Danielsen, Anna Lommerud og Gunnar Tanga.
• Årbok for Glåmdalen 1976. Hans Marius Trøseid
• Båttrafikk på Storsjøen av Asgeir Østli.
• Digitalarkivet, tinglyst kontrakt ang. sundsted på Korsmosiden.

Har du andre opplysninger om sundstedet og dampbåtbrygga, send gjerne en e-post til Vidar

Skiltet er satt opp i 2023, med økonomisk støtte fra Odal sparebank og Sparebankstiftelsen Hedmark.