Avholdslokalet Skogtun
Skiltet ble satt opp i mai 2020 og er økonomisk støttet av Odal Sparebank og Sør-Odal kommune.
Historikk
Søndre Odalens Afholdslag ble stiftet 13.november 1903. Den første formannen i laget ble Jul. Thorstad. Avholdslaget endret navn til Skarnes Avholdslag i 1925.
Ved leiekontrakt av 6.11.1906 mellom grunneier P.G.Mangset og Søndre Odalens Avholdslag, overtok avholdslaget det grunnstykket som Søndre Odalens skytterlag tidligere leide som skytebane og tomt for skytterhuset. Skytebanen ble nedlagt og flyttet til Galgeberget. I 1930 ble tomta skylddelt og Avholdslaget fikk skjøte av Karen Mangseth for kr. 500,00. Den tidligere festetomta ble derved selveiertomt med gnr 41, bnr 150.
Søndre Odalens Afholdslag kjøpte i 1906 det gamle skytterhuset av Søndre Odalen Skytterlag. Skytterhuset sto på den tomta som avholdslaget nylig hadde overtatt leiekontrakten for.
De satte straks igang med ombygging og innredning av lokalet. Lokalet skulle korsbygges og forlenges. Det skulle innredes til vinterbruk og beboelseshus.
Indlandsposten hadde den 16.11.1906 en omtale av disse arbeidene
Det var byggmester Nils Tørbakken som sto for disse arbeidene. Arbeidet gikk fort framover, og allerede 14.1.1907 ble det invitert til innvielsesfest. Festen skulle foregå den 20.1.1907. Denne annonsen sto i Indlandsposten den 14.1.1907.
Dagen etter festen, hadde Indlandsposten en fyldig omtale av festen. Det ble holdt mange taler og sunget sanger spesielt skrevet for anledningen.
Programmet for innvielsen av «Afholdslokalet Skogtun» den 20. januar 1907.
I tiden framover ble Skogtun brukt av Avholdslaget til sine møter og arrangementer. Dessuten ble lokalet leid ut til andre arrangementer, auksjoner, basarer, foredrag ol.
Avholdslaget hadde selv mange basarer til inntekt for lokalet.
Brannen i 1929
Helt inntil avholdslokalet lå det et garveri. Den 17. juli 1929 om ettermiddagen brøt det ut brann i garveriet. Brannen ble ganske raskt observert fra Skarnes og ekspeditrisen i baker Aarstads utsalg i Trekanten fikk skrudd på brannsirenen som satt i toppen av en høy stolpe rett utenfor.
Møbeltapetserer Oskar Margido Lindgård med familie bodde i en leilighet i 2. etasje på garveriet. Fru Olga Lindgård måtte hoppe ut gjennom vinduet for å redde seg fra flammene. Familien mistet alle sine eiendeler.
Den voldsomme brannen slo snart over på avholdslokalet og begge husene brente helt ned til grunnen. Det ble også litt skade på et annet nabohus. Skogen inntil ble også antent, men ble raskt slukket.
- Kongsvinger Arbeiderblad 18.7.1929 (JPG, 639KB)
- Aftenposten 18. juli 1929 (JPG, 329KB)
- Østlændingen 19.7.1929 (JPG, 261KB)
Gjenoppbygging av Avholdslokalet.
Etter brannen ble aldri garveriet bygd opp igjen, men kort tid etter brannen kom man i gang med planer for å få bygd Avholdslokalet opp igjen. Formannen i Avholdslaget, maler Hans Andersen, satte straks i gang med å forberede byggearbeidet. Det økonomiske måtte avklares, tegninger og materialer ble skaffet tilveie. Det var snekker Thorvald Løkker som i samarbeid med maler Hans Andersen, som planla og tegnet det nye lokalet. I begynnelsen av september var allerede grunnarbeidene gjort.
Det var byggmester Adolf Johnsrud som fikk oppdraget med å bygge det nye Avholdslokalet. Arbeidene gikk raskt framover og allerede i romjula i 1929 ble den første juletrefesten holdt i det nyoppbygde lokalet. Den offisielle innvielsen var tenkt skulle bli holdt i februar 1930. Alle arbeidene var nok ikke helt ferdige ennå, så den offisielle innvielsen ble utsatt til august 1930.
(I mange avisartikler som ble skrevet i forbindelse med de store restaureringsarbeidene på 1990-tallet, ble det feilaktig skrevet at Nils Tørbakken var den som satte opp Avholdslokalet igjen etter brannen. Det var imidlertid Nils Tørbakken som sto for ombygging og innredning av det gamle skytterhuset i 1906.).
Kongsvinger Arbeiderblad hadde den 18.8.1930 en lengre omtale av det nye Avholdslokalet.
Bilde fra begynnelsen av 1930-tallet. Foto: Emma Hanssen
Fotograf Bry og Skuggedal, Eidsvoll. Ca 1930. Bildet henger i Skogtun.
På denne kartskissen fra 1930, er det nye avholdslokalet tegnet inn, mens de nedbrente hustomtene er tegnet med stiplet strek.
UUtsnitt fra kart fra 1930. Tegnet av Sigurd Houth. Nr. 82 = garveriet. Nr. 83 = Skogtun
Bildet er utlånt av Ragnhild Løkkevold
I 2. etasje på Avholdslokalet Skogtun er det bygd en pedell-leilighet. Den første som ble ansatt som pedell var Johanne Rustad. Dette skjedde i 1930- årene. Hun hadde jobben som pedell i 23 år. Da hun gikk av med pensjon, fikk hun for sin innsats et vakkert fat med inskripsjon fra avholdslaget.
De siste årene har leiligheten vært utleid til private.
Under krigen ble deler av lokalet brukt av tyskerne. Det ble også arrangert festligheter der i regi av avholdslaget, men under oppsyn fra tyskerne eller deres sympatisører.
En anekdote fra en tilstelning forteller om at en av aktørene på scenen hadde registrert at to i salen var «spioner». Under forestillingen hadde han da sagt. Sitat: «Vi har observert to sure miner på bakerste benk». Om denne kommentaren fikk noen konsekvens for vedkommende, forteller historien ingen ting om.
Under en fest 8. mars 1941, sto Odd Thorstensen som arrangør. Inngangsbilletten skulle være et lite norsk flagg festet til jakkeslaget med en binders. Dette var jo strengt forbudt. Odd ble anmeldt og fikk av Statspolitiet en bot på 40 kroner for forbrytelsen. Hvis ikke boten ble betalt innen fristen, skulle han avtjene 18 dager i fengsel.
Forelegget ble senere tilbakekalt av Riksadvokaten og omgjort til en advarsel.
Under krigen ble det satt i gang Ungdomskvelder i Skarnes avholdslag.
Det var Odd Thorstensen som var initiativtager, og han ble den selvfølgelige leder av disse ungdomskveldene. Akershus selskap av D.N.T., Det Norske Totalavholdsselskap, feiret 85-års jubileum i 1944. I mars 1945 utga selskapet et jubileumsskrift. I dette skriftet skrev Leif Linnes en artikkel om disse ungdomskveldene. På side 6 og 7 i denne PDF kan hele artikkelen leses:
Etter at realskolen ble etablert i 1944, ble veslesalen i Skogtun en periode leid ut som skolelokale.
I 1938 bygde Skarnes avholdslag en tennisbane på den søndre delen av tomta. Tennisbanen ble senere leid ut til Skarnes tennisklubb som ble stiftet i 1948. Tennisbanen er i dag parkeringsplass for gjester til Skogtun.
Bilde fra tennisbanen på 1950-tallet.Gjengitt etter tillatelse fra Lions Club Odal og Bjørn Sveheim
Avholdslokalet ble mye brukt til juletrefester, sammenkomster 1. og 17. mai, og mange andre tilstelninger. Det ble også holdt Søndagsskole der. Utover på 1960-tallet ble lokalet mindre og mindre brukt som festlokale. Avholdslaget flyttet mye av sine møter, fester og annen virksomhet til Solbakken folkehøyskole. Etter at bruken som festlokale opphørte, ble det leid ut en periode til Ving skofabrikk.
Søndagsskole i Avholdslokalet på 1950-tallet. Lærer var frisørmester Jul Jonsson.
Gjengitt etter tillatelse fra Lions Club Odal og Bjørn Sveheim.
Da skofabrikken sluttet, sto huset tomt i mange år og forfalt. Sør-Odal kommune overtok eiendommen i 1979. Kommunen fikk da også ansvaret for vedlikeholdet av Konow-bautaen som står på samme tomta. På 1990-tallet var forfallet kommet så langt at det var snakk om å rive det. Lokalet sto også i veien for en regulert vei mellom Evjedalen og Avholdslokalet. Et kommunalt vedtak om riving, ble etter en god del protester, omgjort.
Store restaureringsarbeider med innvielse i 1997
Heldigvis klarte noen ildsjeler med Ivar Schøyen og Bjarne og Vesla Grue i spissen å få stanset rivingen. Det ble dannet et andelslag, "AL Kulturhuset Skogtun" (nå Kulturhuset Skogtuns venner), som begynte å samle inn penger til å starte med å restaurere lokalet.
Mye av finansieringen ble hentet fra tegning av andelsbrev (PDF, 1MB). Det ble også gitt støtte fra mange andre. Mye av restaureringsarbeidet ble også utført på dugnad. Arbeidet med restaureringen startet i mai 1994, og etter noen år sto igjen Avholdslokalet/Kulturhuset Skogtun der i sin fulle prakt og ble gjeninnviet den 2. februar 1997. Under åpningsfesten holdt Leif Linnes en flott prolog, skrevet på vers.
Glåmdalen hadde den 15.2.1997 en artikkel om Kulturhuset Skogtun.
Lokalet har etter det vært et meget populært sted for mange forskjellig tilstelninger, konserter, minnesamvær, konfirmasjoner, bursdagsfeiringer mm.
I 2007 ble Skogtun tildelt Fortidsminneforeningen Hedmark avdelings vernepris med diplom (JPG, 5MB).
Hedmark avdelings vernepris
Skogtun i vinterskrud januar 2009
Da kommunen skulle bygge rådhus, måtte familien Larsens eiendom rives. Den tømrede «drengestua» ble flyttet til Skogtuntomta og tjener i dag som redskapshus.
Larsenhuset
Det er Sør Odal kommune som er eier av Skogtun, men det er Venneforeningen som står for utleie, drift og vedlikehold.
I 2017 ble det lagt ny takstein på hele huset og det framstår nå som meget pent og godt vedlikeholdt.
Avholdslokalet / Kulturhuset Skogtun er et praktbygg som Skarnesbeboerne kan være stolte av.
Kilder
- Tidsskriftet Solør-Odal nr. 1-1982. (bilde tatt av Emma Hanssen, begynnelsen av 1930-tallet)
- Kongsvinger Arbeiderblad 18.7.1929
- Kongsvinger Arbeiderblad 5.9.1929
- Kongsvinger Arbeiderblad 28.12.1929
- Kongsvinger Arbeiderblad 18.8.1930
- Glåmdalen 24.12.1963
- Glåmdalen 16.11.1973
- Glåmdalen 6.12.1993
- Glåmdalen 15.2.1997.
- Østlændingen 19.7.1929
- Østlendingen 5.5.1938
- Ragnhild Løkkevold, avisutklipp
- Lions Club Odal og Bjørn Sveheim, bilder fra tennisbanen og søndagsskole.
- Kartskisse fra 1930 tegnet av Sigurd Houth.
- Liv Ruud Thorstensen
- Indlandsposten 16.11.1906
- Indlandsposten 14.1.1907
- Indlandsposten 21.1.1907
Avisutklipp fra Glåmdalen gjengitt etter tillatelse fra Glåmdalen og journalistene.
Har du andre opplysninger om avholdslokalet Skogtun, send gjerne en e-post til Vidar
Etter innspill fra «Idedugnadsmøtet» på Kulturhuset Skogtun 12.09.2018 opprettet styret for Skarnes Grendeutvalg et prosjekt «Blå skilt». «Blå skilt» er merking av kulturminner og kulturhistorie. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning.
Følgende arbeidsgruppe har utarbeidet «Blå skilt» på Skarnes på vegne av Skarnes Grendeutvalg: Kajo Thonander, Kjell Øyvind Aarstad, Jan Kristoffersen, Anne Berit Martinsen, Vidar Holstad og Bjørn Holtbråten. Fra Sør-Odal kommune deltar kulturrådgiver Henriette Eriksen.