Om snublesteiner

«Et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt»

Dette sitatet fra Talmud har den tyske kunstneren Gunter Demnig hentet som overskrift for kunst og minnesmerkeprosjekt Stolpersteine eller Snublesteiner. Hver stein er utformet som en brostein 10x10cm, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert. Hver stein representerer ett enkeltmenneske, ett individ. Steinene støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet fram til de ble deportert og drept.

 Snublesteiner er mer enn et minnesmerke

Vi kan ikke gi våre slektninger livet tilbake, men vi kan gi navnene deres nytt liv.

Jødisk Museum i Oslo har brakt prosjektet til Norge og legger steiner for de jødiske ofre for Holocaust. De første ble lagt i 2010 i Calmeyersgate 15, der museet er etablert i en forhenværende synagoge. I leiegården foran synagogebygget bodde det i 1942 i alt 28 jøder, hvorav flere var flyktninger fra Europa. 19 av de 28, derav flere barn, ble deportert og drept i Auschwitz. Alle de 19 har fått hver sin snublestein i fortauet utenfor. Calmeyersgate 15 er den adressen i landet hvor flest jøder ble arrestert på ett og samme sted.

Lokal forankring

Hvordan fungerer prosjektet

Etterkommere, ildsjeler og kommuner har engasjert seg for å få lagt steiner for jødene som ble deportert. Steinene har gitt ringvirkninger i lokalmiljøene. Prosjektet har vekket stort engasjement, noe som tilfører hele lokalsamfunn, og skoleungdommen især, ny kunnskap. Flere steder brukes steinene aktivt i undervisningen, og skoleelever får ansvar for vedlikehold av messingplatene på steinene.

Når vi på et vis «snubler» over disse minnesmerkene der vi bor, der vi går, der vi arbeider, vil vi forhåpentligvis forstå at navnene vi leser representerer levende mennesker. Steinene krever at vi ikke glemmer og er en påminnelse om at Holocaust foregikk også her og ikke bare et annet sted, langt borte.

Les mer om snublesteiner her: Snublestein.no

Les mer i Aftenposten  2. sept. 2022: Siste snublestein lagt ned (PDF, 312KB)

Snublestein for Herman lsak Landau (1878 - 1942)

Snublesteinen  ble lagt ned 30. august 2022 av Dag Kopperud prosjektleder for snublesteinprosjektet i Norge, Jødisk Museum Oslo.

Foto av Landau

Herman Isak Landau var norsk-jødisk handelsmann og gårdbruker. Han var født i Uniev i Polen 20.10.1878. Hans far døde da Isak var bare 10 år gammel, og moren lda giftet seg på ny med Henrik Dsenselsky. lda fikk fem barn i sitt nye ekteskap; Rosa, Rebekka, Moritz, Kitty og Georg. Familien Dsenselsky kom til Norge i 1897. I 1901 kom også Isak og broren Leiser Landau hit til landet. Isak var utdannet vever, men livnærte seg som buntmaker og skinnoppkjøper for firmaet G.C. Rieber & Co A/S. I 1916 flyttet han til Sør-Odal hvor han bodde på Njust og senere på Sjønnerud i Spiksetgrenda i Ullern. Han var ugift. Bilde: Faksimile "Våre falne"

Den 26. oktober 1942 ble Isak Landau arrestert hjemme på Sjønnerud. Han ble innsatt på Rødtvet fengsel i Oslo, og overført til Berg krigsfangeleir utenfor Tønsberg to dager senere 26. november ble Isak, sammen med 531 andre jøder, sendt med transportskipet Donau til Stettin i Polen og derfra med tog til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. De ankom leiren l. desember 1942. Der ble 49 barn, 188 kvinner og 109 menn, deriblant Herman Isak Landau, fraktet direkte til gasskammer og drept. De øvrige ble vurdert som arbeidskraft.

Bilde av snublesteinen

Skjermdump fra VG
Faksimilie "Våre falne", les hele saken her: https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/?personId=16049

Når Herman Isak Landau kom til Sør-Odal, er ikke dokumentert. Dag Kopperud, prosjektleder for «snublesteinprosjektet» i Norge, Jødisk Museum Oslo, mener at han kom til Sør-Odal i 1916. Ved folketellinga i 1910 ble han registrert to ganger, i Tynset og Stor-Elvdal. Ved folketellingen i 1920 bodde han på Njust i Oppstad (Sør-Odal). Når han kom dit, er ikke dokumentert. I 1933 fikk han leiekontrakt for leie av rom og uthus på Njust. Sigrid Lindgaard overtok Søndre Njust i 1933 og skrev da leiekontrakt (JPG, 330KB) med Landau. Han hadde antagelig bodd der sammenhengende fra 1920, kanskje før det også, uten at det var tinglyst noen leiekontrakt. Vi har valgt årstallet 1916 for hans ankomst til Sør-Odal i ht opplysninger fra Jødisk museum. Forøvrig kan nevnes at Landau fikk auksjonsskjøte på 41/106 på Kampen på Skarnes i 1934. Dette var ei byggetomt med grunnmur som var satt opp tidlig på 1920-tallet. Den opprinnelige eieren fikk utbetalt byggelånet, tok det med seg og emigrerte til Amerika. Landau bygde aldri noe hus på tomta. Landaus dødsbo skjøtet i 1949 eiendommen til Marie Westby.

Dag Kopperud prosjektleder for «snublesteinprosjektet» i Norge Jødisk Museum Oslo sa følgende da snublesteinen ble lagt ned 30. august 2022. 

Les mer om Herman Isak Landau i artikkelen «Fra Sjønnerud til Auschwitz» som Reidun S. Opsahl skrev på vegne av Sør-Odal slekts- og historielag i 2010:

Avisutklipp
Glåmdalen 15.6.1946

 Avisutklipp
Glåmdalen 29.11.1947

Etterkommere av Leiser Landau (Herman Isak Landau sin bror) med familie besøkt Sør-Odal rådhus 13.10.2022 for å se snublesteinen for Herman Isak Landau ved rådhuset.

Reidun S. Opsahl har skrevet om besøket i medlemsbladet for Sør-Odal slekts- og historielag.

Kilder

  • Snublesteiner.no
  • Aftenposten 2. sept 2022
  • Dag Kopperud prosjektleder for snublesteinprosjektet i Norge, Jødisk Museum Oslo
  • www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/
  • Sør-Odal bygdebok nr VIII
  • digitalarkivet.no (Pantebøker og Folketellinga for 1910 og 1920)
  • «Fra Sjønnerud til Auschwitz». Reidun S. Opsahl 2010
  • Glåmdalens «To skjebner av seks millioner jøder» den 19.02.2011
  • Glåmdalens omtale av åpningen av «Snublesteinen for Herman Isak Landau» 30.08.22
  • En snublestein på Skarnes for «Herman pelshandler» Glåmdalen 1. sept 2022

Foto av informasjonsskiltet

Plakaten er satt opp i 2022, med økonomisk støtte fra Odal sparebank og Sparebankstiftelsen Hedmark. 

Etter innspill fra «Idedugnadsmøtet» på Kulturhuset Skogtun 12.09.2018 opprettet styret for Skarnes Grendeutvalg et prosjekt «Blå skilt». «Blå skilt» er merking av kulturminner og kulturhistorie. Kriteriene for skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning.

Følgende arbeidsgruppe har utarbeidet «Blå skilt» på Skarnes på vegne av Skarnes Grendeutvalg: Kajo Thonander, Kjell Øyvind Aarstad, Jan Kristoffersen, Anne Berit Martinsen, Vidar Holstad og Bjørn Holtbråten. Fra Sør-Odal kommune deltar kulturrådgiver Henriette Eriksen.

Plakatteksten og QR-teksten til dette skiltet er utarbeidet i samarbeid mellom Sør-Odal kommune, Skarnes grendeutvalg og Sør-Odal slekts- og historielag.