Gamle Skarnes bru

^{Postkort sendt 1904}

Skiltet «Gamle Skarnes bru» er støttet økonomisk av Odal Sparebank og ble satt opp i 2019.

Etter at Kongsvingerbanen ble åpnet i 1862, med stasjon på Skarnes, ble det fort en stor utvikling på Skarnes. Skarnes Dampsag ble startet samme året som Kongsvingerbanen åpnet. Tannæssaga ble etablert på midten av 1870-tallet. Det ble da to store sagbruk på Skarnes.

Bøndene og skogeiere i distriktet, spesielt oppover Oppstadbakken og i Nord-Odal, fikk behov for å få fraktet sine produkter til og fra Skarnes stasjon.

Det ble også satt i gang mye handelsvirksomhet. Det var landhandlerier mange steder rundt omkring. Disse trengte lettere tilgang til jernbanen for å skaffe seg sine varer.

Denne utviklingen av virksomhetene på Skarnes og områdene rundt, førte etter hvert til at det ble behov for en bedre kommunikasjon over til den andre siden av Glomma. Tidligere var det kun mulig å komme over elva med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren.

Framover mot 1880-tallet ble det arbeidet med forskjellige alternative bruløsninger. Noen lokale krefter ønsket at brua skulle bygges over fra Skarnes til Vestre Os. Et annet alternativ var å bygge brua der den til slutt ble bygget, altså fra i nærheten av stasjonen, over en av holmene, og til Korsmosiden av elva.

Mange lokale krefter ville ha alternativet som gikk over til Vestre Os. Dette hadde de også fått med seg Amtstinget og Amtets stortingsmenn på.

Flødningsdirektør Middelfart hadde vært på befaring på stedet og var sterkt imot dette forslaget. Brua var tenkt bygget med ett spenn av stålfagverk, mens resten skulle bestå av trepeler rammet ned i elvebunnen med bjelker oppå pelene. Flødningsdirektøren mente at dette ville skape store problemer for tømmerfløtningen og håndteringen av lensene ville bli meget komplisert. Som et apropos til dette, kan det nevnes at Sander bru ble først bygget etter dette prinsippet. Den ble åpnet i 1885, samme året som Skarnes bru. Etter noen år ble et spenn av Sanderbrua tatt av flom, tømmer og isgang. Det tok to år før den var farbar igjen. Resten av brua ble flere ganger sterkt truet av flom og tømmer. Tilslutt måtte Sander bru bygges helt om til stålfagverksbru, slik den framstår i dag..

Vegdirektør Krag var av samme mening som Flødningsdirektøren. Krag ville ha brua bygget der som den til slutt kom til å bli bygget.

Mot folkeviljen

De lokale kreftene skrev lange protestbrev som ble sendt til Stortinget forut for stortingets forhandlinger i 1880. Amtets fem stortingsmenn troppet en dag inn på Vegdirektørens kontor. Deputasjonens ordfører uttalte til Vegdirektør Krag:

- De våger å motsette Dem folkets vilje. Hvis De ikke bøyer av, vil De snart få merke følgene. Krag svarte da meget høytidelig: - Jeg vet at De og mange med Dem vil henge meg, men jeg vet også at det er dem som vil skjære meg ned igjen.

Året etter ble Vegdirektørens valg av brusted enstemmig vedtatt.   

Byggingen av brua ble antagelig påbegynt i 1882.

Situasjonen ved Skarnes bro i 1884 framgår av dette situasjonskartet:

• Situasjonskart Skarnes 1884 (JPG, 142KB)

Brua var også tegnet inn på dette Rektangelkartet fra 1884:

Brua er en stålfagverksbru med 5 spenn. 2 spenn av 23,5 m , 1 spenn av 35,0 m, 1 spenn av 55,0 m og 1 spenn av 80,0m.  Overbygningen hviler på landkar og brukar av stein. Brukarene er fundamentert direkte på fjell, eller noen steder på trepæler rammet ned til fast fjell.

Steinen til brukarene kom fra et steinbrudd ved Lystadgrenda på Oppstad. Steinen ble fraktet langs «steinvægen» til Os og videre derfra til brustedet.

^{Bilde av steinbruddet juni 2019}

• Kart over steinvægen  (JPG, 833KB)(Sør-Odal Slekts- og Historielag)

Stålet til fagverket ble levert i 1884 fra fabrikken Union i Dortmund. På bildet ser vi at fagverket er montert og arbeidene med brudekket er i gang. Antagelig fotografert vinteren 1884/85. Stillaser står på isen under brua.

^{Bildet inngår i Norsk jernbanemuseums samling og gjengis etter tillatelse fra Norsk jernbanemuseum.}

Brua ble dimensjonert etter datidens krav, men ble i tillegg kontrollberegnet for en jernbanevogn med 8 tonn akseltrykk med tanke på et eventuelt godsspor over til andre siden av Glomma. Etter at brudekket var lagt, ble det foretatt en prøvebelastning med et tykt lag med sand. Prøven viste «særdeles heldige resultater»

Dette hadde nok en stor betydning for at bru kunne benyttes for stadig tyngre kjøretøyer helt fram til 1976 da den ble erstattet av den nye brua.

Det er blitt sagt i enkelte sammenhenger at brua ble bygd som jernbanebru, men dette kan ikke stemme. Det var Vegdirektøren som hele tiden behandlet saken og som til slutt ga sin innstilling til Stortinget.

Utover på 1900-tallet kom det fram planer om en jernbanelinje til Nord Odal, den såkalte Odalsbanen, med godsspor over brua til Korsmosiden. men allerede da var trafikken av hestetransporter, syklister og fotgjengere blitt så stor at at det ble uaktuelt. Dessuten ble prisene så høye at finansieringen ble umulig. Fram mot 1920- tallet ble hele prosjektet med Odalsbanen skrinlagt.

Skarnes bru ble høytidelig åpnet 24.7. 1885 med deltagere fra lokale og sentrale myndigheter. Sør-Odal kommune arrangerte stor festmiddag.

^{Fra åpning av brua i 1885}

Da brua ble bygd, var Norge i union med Sverige. Unionskongen Oskar II s monogram med årstallet 1885 ble satt opp på toppen av stålfagverket ved bruas ender.

^{Ca. 1903}

^Monogram

          
^{Ukjent årstall}

Den gamle Skarnesbrua var lysregulert i noen år før den gikk over til å bli gang- og sykkelveibru i 1976, da den nye Skarnesbrua ble åpnet. Etter det er gamlebrua i bruk som gangbru.

^{Oktober 2018}

Kulehull fra 2. verdenskrig

Etter at trefningen ved Galgeberget var over 14. april 1940, måtte de norske troppene trekke seg tilbake. Etter at nordmennene hadde kommet over Osbrua, ble Osbrua sprengt. Tyskerne rykket da fram mot Korsmo, men ble hindret av den sprengte brua. I april 1940 lå det ennå mye snø, og Glomma var islagt. Tyskerne ville prøve å komme seg inn på veien mot Kongsvinger igjen ved å krysse Skarnesbrua og gå over isen mellom Skarnes og Os. Det ble sendt opp lysbomber og avfyrt skudd langs Skarnesbrua. Et skudd traff en av brubjelkene. Kulehullet kan sees i en av skråbjelkene på venstre side når en kommer fra stasjonssiden, ca. 20 m fra bruenden.

Har du andre opplysninger om gamle Skarnes bru, send gjerne en e-post til Vidar

Kilder

• Stortingets forhandlinger 1880
• Sør Odal bygdebok III
• Sør Odal Slekts- og Historielag
• Glåmdalen 23.8.1976
• Glåmdalen 13.7.1985
• Bilder fra Digitalt museum
• Statens menn og deres verk. Statens vegvesen 1992
• Sør Odal kommunes bildesamlinger
• Bilder fra Nasjonalbiblioteket
• Statens kartverk
• Norsk jernbanemuseum